Trondheim kan være stolt over at de første frøene ble sådd her.
Fredag morgen kom nyheten om at oljeselskapet Det norske og britiske BPs norske virksomhet slår seg sammen til ett selskap. Det nye selskapet, Aker BP, tar sikte på å bli ett av de største, uavhengige oljeselskapene på norsk sokkel. I en tid hvor internasjonale oljeselskaper nedskalerer sin virksomhet i Norge, kan fusjonen bety starten på et nytt kapittel av det norske oljeeventyret.
Den trønderske kontrollen over Det norske er i realiteten tapt for lengst. Kjell Inge Røkke og Aker har vært største eier i en årrekke. Hovedkontoret har formelt sett ligget i Trondheim. Men etter oppkjøpet av Marathon Oil for to år siden, fikk selskapet en betydelig virksomhet i Stavanger. I fjor høst kjøpte Det norske også Premier Oil Norge og Svenska Petroleums norske datterselskap.
Slik fikk selskapet et strammere grep om norsk sokkel. Men det virkelige kvantespranget ble tatt gjennom fusjonen med BPs norske virksomhet. Fusjonen vil bety forandringer for de ansatte i begge selskaper. Tillitsvalgte frykter at noen blir overflødige. Det er ikke en bekymring vi unner noen. Det er beklagelig for Trondheim at hovedkontoret i det nye selskapet blir lagt til Fornebu. Det vil også få konsekvenser for leverandørindustrien i Midt-Norge.
Samtidig skal Det norske fortsatt ha ansatte i Trondheim. Driftsorganisasjonen for Ivar Aasen-feltet ligger her. Dette er nedfelt i konsesjonen gitt av Stortinget, selv om uttalelser fra Det norske-sjef Karl Johnny Hersvik har skapt forvirring. Dersom driftsorganisasjonen i Trondheim leverer gode resultater, vil det bli enda vanskeligere - og økonomisk ulogisk - å flytte avdelingen.
Den økonomiske logikken rår. Dette er også fusjonen med BPs norske virksomhet et tydelig uttrykk for. Det er liten tvil om at det nye selskapet Aker BP vil ha store muskler. Det er bra for norsk sokkel og for norsk økonomi. Samtidig kan Trondheim være stolt over at de første frøene ble sådd her. Det norske ble en suksesshistorie, som nå fortsetter på et nytt nivå.
Det er vanskelig å vite hva som ville skjedd dersom eierskapet hadde forblitt på trønderske hender. At Midt-Norge mangler tunge, kapitalsterke miljøer som kunne bidratt til å utvikle Det norske videre, er et viktig innspill i debatten. Å fordele politisk skyld for det som nå skjer, er imidlertid ikke så fruktbart.
Løfter man blikket til nasjonalt nivå, kan man også være fornøyd med at et nytt, sterkt og delvis norskeid selskap som Aker BP blir en stor aktør på den norske sokkelen.