Statsministeren kaller opptrappingen til Forsvaret for en historisk satsing. Likevel er det ikke nok til å nå Natos mål. Er det forsvarsalliansen eller regjeringens satsing det er noe galt med?
Spørsmålet om baser, avdelinger og våpensystemer i Forsvaret, handler om hvor mye forsvarsevne vi får for pengene. Det må være viktigere enn å diskutere hvor forsvarsmilliarder skal brukes. Det er bare tre år siden forrige langtidsplan for Forsvaret, men verden endrer seg raskt. Landet har også fått ny regjering, som fredag var nøye med å understreke at den forrige ikke tok forsvarsjobben alvorlig nok. Det aller verste som kan skje Forsvaret er mangel på forsvarspolitisk debatt og oppmerksomhet. Dessverre er det slik at noe av debatten snevres inn til en slags distriktspolitikk. Det er ikke rart det blir slik, siden Forsvaret er hjørnestein i mange lokalsamfunn.
Når den samlede forsvarsevne skal vurderes, er det likevel behov for å løfte blikket fra lokale forhold for å se helhet og sammenheng. Ett geografisk forhold er så sentralt for forsvarsevnen at det bør diskuteres bredt. Til tross for regjeringens iherdige signaler om historisk satsing, er det fortsatt uklart hva slags hærstyrker Norge skal ha i fremtiden. Usikkerhet om Hærens fremtid skaper usikkerhet om evnen til å forsvare Nord-Norge.
I Norge har Forsvaret heldigvis bred, folkelig oppslutning. Bortsett fra deler av venstresiden, er det full støtte for et sterkt forsvar. Likevel har Forsvaret vært utsatt for en omfattende nedbygging. I en ideell verden skulle vi heller brukt forsvarsbudsjettet til andre formål. Men verden er langt fra ideell. Derfor trenger vi et forsvar som er langt bedre enn i dag. Det er også viktig at det forsvaret vi får i fremtiden blir langt bedre enn dagens.
Da regjeringens langtidsplan ble lagt frem, sa statsminister Erna Solberg at dette er den største satsingen på Forsvaret siden den kalde krigen. Vi håper statsministeren har rett, at Norge får et bedre forsvar, som kan avskrekke og som gjør Norge i stand til å kunne bestemme over eget territorium, også ved en provokasjon eller et angrep fra en fremmed makt. Selv om pengebruken økes, er det likevel slett ikke sikkert at Norge når opp til Natos mål om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt til forsvar. Målet er nokså nytt, og Norge har stemt for det. At vi selv etter en styrking kanskje ikke når målet, svekker både Norges og alliansens troverdighet.
Når satsingen ikke når opp til Natos minimum, er det grunn til å spørre om langtidsplanen er den styrkingen som forsvarsevnen sårt trenger.