Hvis EØS-avtalen er så ille at den vil legge London i grus, hvorfor er avtalen så viktig for Norge?

Det største dramaet i 400 årsmarkeringen for William Shakespeares død er utenfor programmet: På selveste midtsommernatt 23. juni stemmer britene om de skal forlate eller forbli i EU.

Meningsmålingene viser at oppslutningen om «leave» og «remain» ligger tett i tett, med stadig skiftende overtak. Det er også delte meninger om det er David Cameron eller Boris Johnson som er vårt dramas Puck, smådjevel og den drivende kraften i Shakespeares skuespill.

Folkeavstemningen handler om noe mer enn at statsminister Cameron ville skape ro i Det konservative partiet, der «leave»-general Johnson anses som en av de fremste kandidatene til å overta ledervervet.

Grunnleggende handler det om misnøye mot at EU med hver eneste traktat er blitt mer overnasjonal, der makt er flyttet fra medlemslandenes folkevalgte forsamlinger. Mange briter føler at de er dratt med i en unionsbygging, som de ikke har fått sagt sin mening om.

Et Brexit, altså at britene forlater EU, vil være en historisk styrking av det britiske folkestyret. Det vil også være en tydelig melding mot ambisjonene om å bygge et Europas forente stater.

For EU vil det være første gang et land melder seg ut. Grønland forlot rett nok EU i 1985, etter å ha fått økt grad av selvstyre, men Danmark er som kjent fortsatt medlem.

Derfor vil et britisk «leave» trolig inspirere en mer grunnleggende debatt om EU i unionens medlemsland. Det er Europa og demokratiet tjent med.

Med et flertall for «leave», vil Storbritannia starte forhandlinger om en ny avtale med EU. Det følger av EU-traktaten at når et land melder seg ut, skal landet og EU forhandle og komme frem til en avtale innen to år (Traktaten om den europeiske union artikkel 50).

Avtalen som EU-rådet og Storbritannia forhandler frem, skal inneholde rammene for Storbritannias fremtidige forhold til EU.

«The Norway Option» er blitt et tema i den britiske debatten. Selv om EØS-avtalen er adskillig mer avgrenset enn et EU-medlemskap, samtidig som den gir tilgang til det indre markedet, har den et demokratisk underskudd.

Nye lover fra EU overtas i praksis på samlebånd og uten stemmerett. Det gjør det lite trolig at Storbritannia vil gå inn i dagens EØS ved siden av Norge, Island og Liechtenstein.

Mer sannsynlig er det at Storbritannia inngår en eller flere tosidige handels- og samarbeidsavtaler med EU. Det som gjerne kalles den sveitsiske modellen, men med et innhold tilpasset Storbritannia og EUs gjensidige interesser.

Dette er en avtalemodell uten automatisk innføring av nytt regelverk og uten noe overvåkingsorgan eller domstol.

- Ingen må være så ekstremt naive å varsle om noe som helst

Det er også trolig at Storbritannia melder seg inn i frihandelsforbundet EFTA, som vil gi britene et utbygd flettverk av internasjonale handelsavtaler. Britene var med i EFTA, og var også en av forbundets grunnleggere, før de ble medlem av EU i 1973.

Et EFTA+ med Norge, Sveits, Island, Liechtenstein og Storbritannia vil være en betydelig økonomisk allianse. Sveits og Norge er EUs fjerde og femte største handelspartnere. Storbritannia er i dag EUs nest største nasjonale økonomi (BNP 2014). Det kan gi grunnlag for en ny felles handelsavtale mellom EFTA og EU.

En britisk handelsavtale med EU, i eller utenfor EFTA, vil være et talende bevis på at påstanden om at det ikke finnes alternativer for Norge utenfor EØS er en myte.

Storbritannia er dessuten en av Norges viktigste handelspartnere i EU, og en britisk utmeldelse vil redusere EUs betydning som marked og leverandør for Norge. Norge og Storbritannia har lange tradisjoner for gode handelsforbindelser, lenge før landet ble EU-medlem for drøyt førti år siden.

Statsledere fra Barack Obama til Erna Solberg har dette halvåret reist i stafett til London for å advare britene mot å forlate EU.

LES OGSÅ (PLUSS): Bompengesystemet er modent for en revisjon

Solberg har fremstilt Norges situasjon utenfor EU – i EØS – som et skrekkeksempel for britene. Ifølge Solberg mangler Norge innflytelse i EU, samtidig som vi betaler store summer for adgangen til det indre markedet.

«Vi innfører lovene de lager for det indre markedet ... men i bunn og grunn har vi overlatt deler av demokratiet til Europa», uttalte hun i et intervju med den britiske statskanalen BBC 2. mars.

Hvis EØS-avtalen er så ille at den vil legge London i grus, hvorfor er da avtalen så viktig for Norge at Solberg mener det er meningsløst å diskutere andre alternativer enn EU-medlemskap?

Statsministerens uttalelser i den britiske debatten har gitt henne et forklaringsproblem i den norske EØS-debatten. Dette er Solbergs paradoks.

Sankthansværet – vår midtsommernatt – er i folketroen regnet som en pekepinn på hvordan været blir resten av året.

23. juni får vi et varsel om klimaet for ny EØS-debatt.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Hør våre kommentatorer på podkast: