Svartlamoen har nylig blitt evaluert av kommunen, men Svartlamoen boligstiftelse mener det er nødvendig å ettergå noen av de kritiske punktene i rapporten.

Evalueringen er vi glade for, men vil ettergå enkelte punkter for å tegne et mer riktig og nyansert bilde av bydelen.

For det første er det nok riktig som Jonas Skybakmoen skriver i sin kommentar på lørdag 28.05 at «verdien til Svartlamoen ikke ligger i regnearket». Det er i alle fall vanskelig å tallfeste verdiene som bydelen gir tilbake til Trondheim.

LES KOMMENTAREN (PLUSS): Man vil aldri finne olje på Svartlamoen

I evalueringen pekes det på Svartlamoen som en vesentlig utgift for kommunen. Vi i boligstiftelsen vil påpeke at bydelen i utgangspunktet er selvfinansiert av beboernes husleier, det vil si at husleiene dekker utgifter til ansatte, nybygg og rehabilitering av husene. Husene på området er i all hovedsak eid av kommunen.

Det sies i rapporten at kommunens utgifter har blitt vesentlig større enn forutsatt- og det stemmer, ettersom det var antatt at det ikke skulle være noen som helst utgifter med området. En vesentlig del av disse utgiftene kom i 2010, da kommunen ble pålagt å gjøre utbedringer knyttet til brannsikkerhet. Som huseier vil kommunen være nødt til å foreta noen slike lovpålagte gjennomganger av sin eiendom uavhengig om den er på Svartlamoen eller andre plasser i byen.

Videre hevdes det at «området har økonomiske problemer». Nå er det slik at boligstiftelsen siden 2014 har snudd et underskudd på 2,4 millioner til et overskudd på nærmere en halv million. Per dags dato er økonomien til boligstiftelsen god. Samtidig skal det nevnes at det hele tiden dukker opp uforutsette utgifter knyttet til vedlikeholdsansvaret for den kommunale boligmassen på området. Denne boligmassen stod for det meste og forfalt fra området ble omregulert til næringsareal i 1947 og frem til boligstiftelsen ble opprettet i 2001, og dette medførte store vedlikeholdsutfordringer som koster penger.

Det trekkes også ofte frem at husleiene beboerne betaler er urettmessig lave. Det er riktig at husleien er lavere enn både vanlig markedsleie og kommunale boliger, det står i boligstiftelsen sine vedtekter som i sin tid ble laget sammen med Trondheim kommune at de skal være det. Det bor mange med lav inntekt på området og for de aller fleste ikke mulig å søke om bostøtte ettersom det er de færreste leilighetene som har eget bad, de fleste deler med oppgangen eller huset sitt. Det er dermed både lave husleier for at det skal være mulig for alle å bo der, tilnærmet uavhengig av inntekt, og for å oppfylle vedtektene til boligstiftelsen.

Det må også trekkes frem at beboerne selv må finansiere og gjøre alt av oppussing i leilighetene sine, samt bidra med mye dugnad på området som helhet.

Det hevdes også i evalueringen at kulturaktivitetene på Svartlamoen skjer med kommunal støtte. Det er i beste fall en svært snever fortolkning av hva som skjer av kulturelle aktiviteter på området. Svartlamoen kultur-og næringsstiftelse sine næringslokaler brukes av hele byens befolkning, og leietakere er primært aktører utenfra Svartlamoen. Dermed må investeringen ses på som en investering i byens befolkning, og ikke i Svartlamoen som sådan. Svartlamoen har generert mange titalls band, uavhengige kunstnere, et uavhengig galleri, festivaler, konserter, små musikkstudioer, en bokkafe som arrangerer kulturarrangementer jevnlig, atelieer med mer - uten kommunens tilrettelegging.

Selvsagt er vi på Svartlamoen takknemlige for at kommunen har samarbeidet om opprettelsen av stiftelsene og utformingen av området, men nå lever kulturen på området i stor grad sitt eget liv. Det skapes svært interessante og vidtrekkende synergieffekter av å ha så mange kreative initiativ, og kulturarbeidere som jobber sammen, på et lite område som Svartlamoen. Det er ingen tvil om at Svartlamoen er en kulturell motor i Trondheim, som gjør byen mer interessant. Fordi beboerne ikke bor seg i hjel her kan de satse på sine prosjekter. Det er også en enorm grundervirksomhet i bydelen. Folk kan ta sjansen på å satse på egen bedrift nettopp fordi de ikke må betjene et skyhøyt boliglån.

LES OGSÅ (PLUSS): Når Nav får meg til å grine

I evalueringsrapporten blir Svartlamoen boligstiftelse kritisert for å ikke bygge nok. Dette mener vi er en merkelig kritikk av flere grunner.

Svartlamoen har satt standard for bygging i massivtre gjennom byggingen av Nyhusene i Strandveien 37 og 39, tegnet av Brendeland og Kristoffersen. Vi har Husly, fellesbadstua, mikrohuset og mange drivhus. Og vi har bidratt i den store arkitektkonkurransen Europan, som dessverre ikke ble realisert.

I tillegg bygger vi nå fem nye hus i Brodals gt., tegnet av Nøysom Arkitekter, hvor de som har fått leiekontrakter til husene bygger selv.

Dermed klarer stiftelsen å bygge hus til 5 familier for 3 millioner kr.

Svartlamoen Boligstiftelse tilbød seg også å stå som byggherre for erstatningshuset som skulle bygges etter brannen i Brodals gt. 8, hvor vi skisserte at vi kunne bygge to boenheter innenfor summen av forsikringspengene på 3,8 millioner kr. Isteden vedtok politikerne at kommunen skulle bygge selv, noe som resulterte i to leiligheter på ca 50 m² for over 5,2 millioner kr. Hvis kommunen ønsker at vi skal bygge mer må de også gi oss tillit, spille på lag og bidra til at prosjekter kan gjennomføres på rimelig måte.

Svartlamoen Boligstiftelse ønsker å spille på lag med kommunen og byens befolkning og gjøre bydelen enda bedre, og mer relevant for hele Trondheim. Beboerne har nettopp åpnet dører og bakgårder for alle som ville se og oppleve bydelen på Svartlamodagen, og vi kommer til å forsette jobben med å skape et nødvendig alternativ i Trondheim. Vi tar gjerne i mot kritikk, men forbeholder oss retten til å svare på den om den ikke er rettferdig.

Dersom du ønsker å lese evalueringen til kommunen og Svartlamoen sine svar på denne kan du gå inn på:

http://www.trondheim.kommune.no/svartlamoen