Få utenfor Høyre er mer på talefot med Erna enn Trine Skei Grande. Ingen var mer glad for å bli invitert av Rita enn Jon Gunnes.

Adresseavisens kommentatorer tar tempen på de politiske partiene før sommeren.

I motsetning til Kristelig Folkeparti, er Venstres posisjon krystallklar: De støtter en regjering med Erna Solberg og vil ikke ha noe med Arbeiderpartiet å gjøre. Da får det ikke hjelpe at nettopp det skjer i Trondheim.

Ikke bare har Venstre svært dårlige historiske erfaringer med Ap, partiets ideologi har også utviklet seg i borgerlig-liberal retning. At partileder Trine Skei Grande har svært gode relasjoner til statsministeren, er også viktig.

Dilemmaet er selvsagt Fremskrittspartiet. I flyktningdebatten og i sin landsmøtetale i april svingte partilederen seg til store retoriske høyder i dårlig skjulte stormløp mot Frp-politikken. Samtidig er Skei Grande er garantist for at Frp fortsatt sitter i posisjon og må tåle kritikk for det.

Stemningen var noe trykket da partilederne møtte pressen etter møtet i mars om innstramningene i asylpolitikken. F.v.: Trine Skei Grande, Erna Solberg og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Venstres ønskedrøm er en regjering med Høyre, KrF og Venstre, gjerne med De Grønne på laget. Det skal noe til før det blir mer enn en drøm. Det mangler ti stortingsmandater før de tre små til sammen er like store som Fremskrittspartiet, som holder hardt på at de ikke vil støtte en regjering de ikke er med i.

På meningsmålingene de siste tolv månedene har Venstre ligget faretruende nær sperregrensen og har ikke klart å nå opp til nivået fra de siste valgeresultatene. Tipper de under 4 prosent, kan de ikke engang drømme om å beholde innflytelsen de har. Den er ikke ubetydelig. Mest fornøyd er i alle fall partiets miljøforkjempere med at de sørget for en foreløpig freding av Lofoten og Vesterålen.

Det er også interessant å notere at Nationens kåring av norsk landbruks mektigste personer plasserte Venstres næringspolitiske talsmann Pål Farstad på topp. Landbruksministeren ble henvist til plassen bak. Dette illustrerer Venstres betydning som «motgift» mot de sterkeste utbruddene av Frp-politikk i en rekke saker.

På samme måte blir Nord-Trøndelags André Skjelstad, som var saksordfører i Stortinget, gitt mye av æren (eventuelt skylden) for regionreformen.

Litt vanskeligere er det å få øye på Venstres helt klare innvirkning på politikken i Trondheim. Ingen jublet mer enn Jon Gunnes over å bli inkludert i støttegruppa til Rita Ottervik. Forståelig nok var det fristende å slippe ut av ingenmannsland og inn i varmen sammen med alle de andre småpartiene. Spørsmålet er hvor mye av partiets sjel som måtte ofres.

Hva som skjer på kammerset hos sentrum-venstre-alliansen, er det ikke mye innsyn i, kanskje et paradoks for åpenhetspartiet Venstre?

Til tross for samarbeid og god relasjon til Rita, har Venstre og Gunnes vært med på flere av «miljøopposisjonens» protester, men de fremstår som noe mer «miljø light» og næringsvennlig enn MDG, SV og KrF. Det er både svakheten og styrken til Venstres frontfigur. Han er en jovial og pragmatisk brobygger som kan samarbeide i flere retninger.

Noen ganger gir det resultater. Venstre har vært aktiv pådriver i flere bymiljøsaker. Miljøpakken er kanskje det viktigste prosjektet. Stenging av Bybrua for motorisert ferdsel og Litteraturhuset er andre eksempler på gode Venstre-saker. Noe av dette ville riktignok trolig blitt gjennomført også uten dem, men det er småpartiers lodd.

Jon Gunnes var den eneste politikeren som stilte på protestmøtet mot de nye storhallplanene på Øya nylig.

Mens flere av de andre mindre partiene lokalt først og fremst frontes av én person, har Venstre flere tydelige politikere, selv om de mistet dyktige Guri Melby til Oslo.

Venstres ubestridte leder, Trine Skei Grande, har full kontroll på partiets mange sprell. Hun ser nok gjennom fingrene med at trondheimspartiet sitter i fanget på Rita. I de store spørsmål er det slutt på «vinglevenstre». Der er det Erna for alle pengene.

Største seier: Innflytelsen i rikspolitikken

Største nederlag: Får ikke belønning i meningsmålingene

Problemet: Blir andrevalget for mange av velgerne

Sitatet: Hvis ikke budsjettet for 2017 blir tidenes miljø- og klimabudsjett, har ikke denne regjeringen noen framtid. (Trine Skei Grande)

Tidligere presentert i "Sommeroppgjøret":

Høyre

Kristelig Folkeparti

Senterpartiet