Tre millioner skuffede briter har allerede signert et opprop om ny folkeavstemning.
DOVER: Han krøker seg over inngjerdingen ved puben The Eight Bells i sentrum av den britiske havnebyen Dover, røyker en sigarett og snakker i telefonen: «Men hvis vi bare får alle til å skrive under…». Les Stanley er 62 år, jobber noen dager i uka ved en lokal næringsmiddelfabrikk, hvor han pakker fersk mat for de to islandske brødrene som eier firmaet Bakkavör. De gir ham minimum wage og en hel del å klage over.
Underskriftskampanjen han snakker om har spredt seg som en farsott i Storbritannia det siste døgnet. I skrivende stund har over tre million briter allerede satt sitt digitale navnetrekk på oppropet som krever en ny folkeavstemning om landets forhold til EU. Selv i konservative Dover, hvor 62,1 prosent av befolkningen gikk for brexit torsdag, er underskriftskampanjen et tema på puben. Dover ligger nesten bokstavelig talt i Frankrike. Bare den engelske kanal på sitt aller smaleste skiller de to landene.
«Det er bare 22 miles (3,5 mil, journ. anm.) over dit. Og folk snakker som om Frankrike er en annen planet! De snakker som om regler fra Brussel er noe som kommer fra det ytre rom», sier Stanley, og fortsetter: «Jeg elsker England. Men jeg elsker ikke det engelske folket. Jeg liker dem hver for seg. Men når de kommer sammen, da skjer det et eller annet». Han er et stykke ned i pint-glasset, vanligvis drikker han bare tre og kjører bilen hjem. Nå sier han: «Jeg er født i Middlesex, jeg bor i Dover, men jeg er europeer. I am a bloody European!»
Sjøstrekningen Dover-Calais har i en årrekke fungert som et av øyrikets viktigste bånd til Europa. På britisk side blir det håndtert varer for 119 milliarder pund i året, ifølge havneledelsen, som etter brexit-seieren har sendt ut en pressmelding. Der konstaterer de nøkternt at «verden endrer seg fra tid til annen». Ferjeselskapet P&O er en av Dover og Kent-distriktets største arbeidsgivere. Men flertallet i Dover er ikke bekymret, dersom man tar stemmetallene i betraktning. Det merkes også på The Eight Bells lørdag kveld.
«We’re sick of it», sier en 51 år gammel mann som heller vil snakke om EU enn å si hva han heter. Mannen er ufaglært, jobber på et lager, men var tidligere ansatt i en mursteinsfabrikk. Den ble nedlagt. Nå importerer Storbritannia heller murstein fra Belgia, sier han. På 70- og 80-tallet stemte han Labour, men ikke nå lenger. Labour og de konservative er helt like, slår han fast. Derfor blir det UKIP. Ikke fordi han er rasist! Men fordi han er skeptisk til at innvandrere tar jobbene fra den britiske arbeiderklassen.
«De jobber for 200 pund i uka. For så lite penger kan man ikke betale lån, forsørge en familie. Men de bor ti stykker i samme leilighet og sender pengene til hjemlandet», sier han. Slik utkonkurrerer innvandrerne annen ufaglært arbeidskraft. De blir rett og slett billigere å ansette. «Dersom Labour hadde sagt 'nå er det nok innvandring', hadde jeg stemt på dem», sier 51-åringen og tømmer ølen. Hvorfor EU-motstanderne vant folkeavstemningen? Fordi arbeiderklassen endelig «got off their asses» og gikk til stemmelokalet.
På storskjermen vinner Wales over Nord-Irland på selvmål. Ute i gatene, hvor måker store som hunder har herjet i timesvis, tripper tenåringsjenter i trange kjoler. Ikke en innvandrer er å se, men tidligere på dagen kunne lyden av russisk eller øst-europeisk høres på noen av gatehjørnene. Hvert år blir det arrestert eller anholdt noen hundre ulovlige immigranter på havna i Dover. Disse er ikke øst-europeere, men kommer i de fleste tilfeller fra den store, uformelle flyktningeleiren i Calais, som ofte går under navnet «the jungle». Der holder så mange som 5000 mennesker til.
Etter brexit-seieren har franske politikere gjort poenger av britene gjerne kan ta ansvar for sin egen grense, all den tid det er franskmennene som kontrollerer at ikke flere fra Calais finner veien over til Dover.
Les Stanley, som til tross for å være kritisk til det han mener er noen uhyggelige fyrer fra Balkan rett opp i gata, synes det blir helt feil å gi innvandrere skylden for britiske problemer, enten disse innvandrerne er ulovlige eller benytter seg av EU-regler for å søke jobb.
«Det er bare fremmedfrykt! De skylder på utlendingene. Det er bare et spørsmål om tid før de begynner å brenne de polske butikkene», sier han. Så går han enda lenger, kaller dem rasister, fascister og drar sammenlikningen med Hitler-Tyskland. Når han er på do, kommer kameraten hans, en mann i 70-årene ved navn Bill, bort og sier: «Jeg er enig i det Les sier. Bortsett fra det om rasisme».
Fredag snakket Les Stanley med sine utenlandske jobbkolleger, som nå er bekymret for å miste jobben. Det vil ta et halvår, så er jobbene borte, sa Stanley. «Men dere trenger ikke å bekymre dere. Dere kan bare dra til Europa og få jobb der. Mens vi må bli.» Tapet av bevegelsesfrihet etter brexit kan vise seg å slå begge veier.