Tirsdagens bombeangrep i Istanbul føyer seg inn i et deprimerende mønster der terrorister vil skape frykt og oppnå oppmerksomhet ved å drepe og skade flest mulig uskyldige ofre.

Terroren på Atatürk-flyplassen er den siste i en lang rekke aksjoner som har rammet Tyrkia.

Bare hittil i år har det vært 14 terrorangrep med 185 døde. Kurdiske opprørsgrupper og IS har stått bak de fleste. Tyrkiske myndigheter mener at det er IS som har ansvaret for den siste aksjonen. IS skal også ha stått bak selvmordsbombene i oktober i fjor mot en fredsdemonstrasjon i Ankara. 102 personer ble drept og 500 såret.

Tirsdagens selvmordsangrep får større oppmerksomhet i Vesten fordi den rammer en flyplass og en by som har mange vestlige turister. Flere av angrepene i Tyrkia har hatt som mål å ramme nettopp turismen, en av landets viktigste næringsveier. Det paradoksale er at oppmerksomhet og sympati for ofre også bidrar til at terroren oppnår sine mål.

Tyrkia er et land med flere interne og eksterne konflikter, og det er ikke tilfeldig at landet har hatt mange selvmordsaksjoner. Kurdernes kamp for selvstendighet har vart i årevis, og forholdet mellom kurdiske grupper og myndighetene er kraftig forverret siden fredssamtalene og våpenhvilen i 2013. Situasjonen er ekstra komplisert fordi både kurderne og Nato-medlem Tyrkia er med og kjemper mot IS. Tyrkia er beskyldt for å bruke krigen mot IS som mulighet til å angripe kurderne.

De siste årene har Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, gjennom lovendringer og fengslinger, svekket demokratiske rettigheter for opposisjonen og forverret en fra før dårlig situasjon for menneskerettigheter. Siden Tyrkia også har en nøkkelrolle i håndtering av strømmen av flyktninger fra Syria, har EUs kritikk av situasjonen mistet kraft. Avtalen som ble inngått i mars, innebærer at Tyrkia skal ta seg av flest mulig syriske flyktninger mot visumfrihet og betydelig økonomisk støtte fra EU.

Mange terroraksjoner de siste årene er utført av islamistiske grupper som angrep på vestlige samfunn og våre verdier. Samtidig er det grunn til å minne om at langt de fleste aksjonene i verden rammer tilfeldige, muslimske ofre og at bare en mindre andel er religiøst motivert. De aller fleste aksjonene i Tyrkia må sees i lys av Syria/IS-krigen og landets konflikt med kurderne. Alle terroraksjoner som tar uskyldige liv er forkastelige, men det er ikke uvesentlig å finne ut av terrorens årsak og hensikt.