Hvorfor engasjerer vi oss først når bygget står der i all sin gru?

Det begynner å bli en vane. Byutviklingsdebatter i Trondheim tar som regel av først når spaden er i jorda og aller helst når alt er ferdig bygd. Først da går det opp for oss hva vi har gjort. Det skjedde med det utskjelte Gjensidigebygget på Nedre Elvehavn, og gjentok seg da Brattøra fikk det omstridte Stordalen-hotellet. Vi angrer, låt det fra politikerne. Ikke hadde de sett for seg at det skulle bli slik! I dag står de som monumenter over byplanlegging som står til stryk. Beklageligvis på to av de mest attraktive, sjønære arealene i Trondheim.

Hør opptak fra Adresseavisens folkemøte om Nidarø

En kan si mye pent om Trondheim, men evnen til helhetlig byutvikling er dessverre ikke det første som renner en i hu. At man agerer sent og ser for lite på helheten, virker å være symptomatisk for byens politikere. Det er ikke nødvendigvis de enkelte bygningene det er noe galt med. Men det er plasseringen i forhold til hverandre og kontakten med omgivelsene som så ofte blir helt feil. Brattøra er et eksempel på en helt ny bydel med bygg som slår hverandre i hjel. Nå mener plutselig alle noe om hvordan Brattøra burde se ut. Men var det noen som faktisk tok et par skritt tilbake og spurte hvordan den sjønære bydelen burde se ut, den gang Brattøra stort sett besto av containere, stein og grus?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vi må aldri, aldri venne oss til dette

Det er gjenkjennelig. Vi er sånn skrudd sammen at vi reagerer først når vi ser det ferdige resultatet, om det er naboens garasje eller leilighetskomplekset borti gata. Da er det som regel for sent. Tidlig i prosessen, når man faktisk har mulighet til å påvirke, er det ofte ganske tyst. Det blir ikke bedre av at det er lett å la seg forlede av flotte arkitekttegninger. Selv grushauger og steinørkener ser ut som Edens have når de har gått gjennom arkitektenes tegneprogram. Jeg har flere ganger blitt fristet til å kjøpe leilighet i «kirsebærlunden» og «rosehaven», hvor det reklameres med bikuber, eventyrskog og vannliljedam. Det endelige resultatet har likevel en tendens til å se ut som – ja et ganske ordinært blokkområde med plen og noen blomsterkasser utenfor.

Et mer klassisk eksempel på dette enn den pågående debatten om utvidelse av Trondheim Spektrum på Øya, er vanskelig å finne. Nå er plutselig «hele byen» imot storbyhall på Nidarø. Det virker nærmest å ha blitt et folkekrav å flytte hallen til en annen tomt. Nesten daglig kommer det nye, kreative forslag om hvor hallen burde ligge. Som om byggingen av storhallen var noe noen fant på i dag. Men planene om en utvidelse har eksistert en stund. I 2013 konkluderte kommunen med at man måtte gjennomføre flere utredninger for å finne ut hva som var riktig lokalisering av ny storhall. De videre utredningene ble imidlertid stanset. Politikerne ville satse på Øya – før alternativene var grundig utredet.

Så hørte vi ikke så mye mer om den saken. Før et nytt planforslag viste størrelsen på hallen. – Uhyrlige dimensjoner, sa byantikvar Gunnar Houen. Det haglet med kritiske innlegg til Adresseavisen. Vi må stoppe mastodonten, var gjennomgangstonen. Etter noen uker kom også politikerne på banen, anført av Høyre som ville trekke i nødbremsen. – Vi er bekymret for trafikken, sa SV. – Bygg heller på Sluppen, foreslo etter hvert Venstre. Kun Arbeiderpartiet holdt fast på at hallen skal bygges på Nidarø. Nå sitter de stille i båten, fester sin lit til at protestene blåser over og at småpartiene kan piskes på plass. Det bruker som regel å ende slik i Trondheim.

En viktig årsak er at de kritiske innvendingene kommer på overtid. Når løpet i realiteten er kjørt og det nesten er for seint å snu. Slik var det på Brattøra og jeg frykter at dette blir enden på visa om Nidarø også. Men hadde politikerne tatt seg bryet med en grundig evaluering da man ennå hadde tid og mulighet til å snu, ville det kanskje aldri blitt storbyhall på Nidarø. En mindre egnet tomt til et slikt formål skal man lete lenge etter. Det er mange steder i Trondheim som kan egne seg til idrettshaller. Men det er ikke mange steder man kan anlegge en unik, sentrumsnær grønn lunge langs elveslyngen.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Er det pengene eller politikerne som styrer Trondheim?

Her og nå er nok den raskeste og billigste løsningen å bygge ut Spektrum på Øya. Men i et generasjonsperspektiv er det så galt som det kan få blitt.