Olavsfestdagenes åpning vil bli husket for kulturministerens uforbeholdne hyllest til festivalen og Ole Paus' beskrivelse av Per Sandberg som «Smørbukks onde tvilling»
Det var imponerende mange som holdt ut fra småregn til plaskregn i Borggården under åpningen av de 54. Olavsfestdagene. Utendørsarrangementene på festivalens åpningsdag ble preget av været. Åpningen langt mer enn Vestfrontmøtet, hvor moralfilosof og søndagsskolelærer Henrik Syse belyste årets festivaltema «Mammon» med stort retorisk overskudd, til interesse og fryd for et lydhørt publikum.
Så vel talene som det de kunstneriske innslagene under festivalåpningen hadde innhold mer verdt å diskutere enn været. Snarere enn ufarlige festtaler til pen musikk, fikk vi statusoppdatering på festivalens fundament og kulturministerens syn på årets arrangement. Ikke minst fikk vi premiere på en ny sang av Ole Paus som bør vekke oppsikt, spesialskrevet til festivalens tema.
Olavsfestdagene ser ut til å takle den dramatiske omleggingen av festivalstøtten siden forrige festival, med en viss ro. «Samme år som Olavsfestdagene har «Mammon» som tema, har regjeringen valgt å fjerne knutepunktordningen», sa festivaldirektør Petter Myhr med en viss ironisk snert. Festivalens styreleder Per Ivar Maudal fulgte opp med ganske positivt perspektiv på festivalens økonomiske framtid, gitt at den viser seg som en spydspiss på sitt område. Til fortsatt offentlig støtte, sa han indirekte.
For festivalledelsen må det ha vært oppmuntrende å høre kulturminister Linda Cathrine Helleland Hofstads åpningstale. I motsetning til utenriksminister Børge Brendes mer generelle betraktninger om verdenssituasjonen ved åpningen i fjor, tok kulturministeren festivalen på ordet. Som Springsteen i Granåsen virket det som om dårlig vær og tilbakeholdent publikum fikk henne til å trå til litt ekstra.
Kulturministeren takket festivalen for å bidra til dialog om vår tids viktigste verdispørsmål. Helleland Hofstad beskrev Olavsfestdagene som et «nasjonalt kraftsentrum for kultur, tro og verdidebatt», og sa at årets program var av «svært høy kvalitet». Det blir interessant å se om hun må betale for godordene. Hun roste mangfoldet i sjangre og uttrykk og trakk særlig fram velkomstkonserten for nye trondhjemmere neste torsdag, hvor artister som bl.a. Nico & Vinz og ørkenrockerne Tinariwen fra Mali spiller med særlig invitasjon for dem som har fått oppholdstillatelse og er bosatt i Trondheim de siste tre år.
Av flere gode kunstneriske innslag under åpningen, sto urpremieren på en av de nye sangene Ole Paus har skrevet for festivalen i en klasse for seg. «Bon Voyage» er en del av en forestilling med Paus, band og Trondheimsolistene i Borggården neste uke. Sangen må være den skarpeste og såreste politiske sangen Paus har begått på mange år, med en tekst hvor særlig Kjell Magne Bondevik og Fremskrittspartiet får gjennomgå.
Bondevik besynges som statsminister for å ha sendt bombefly til Afghanistan. «Bomb i vei og hils islam fra meg», heter det i sangen med refrenget «Så mye løgn, så mye svik, så mange tårer, så mange lik». Tittelen på sangen er oversatt fra budskapet på T-skjorta Per Sandberg bar da Fremskrittspartiets landsmøte sa nei til å ta imot 10 000 syriske kvoteflyktninger. I introduksjon av sangen karakteriserte Ola Paus Sandberg som «Smørbukks onde tvilling». Om resten av de nye Paus-sangene har tilsvarende brodd, blir det spennende å se hva slags liv de får etter festivalpremieren.
Paus' oppgjør med «Mammon» skiller seg på mange måter kraftig fra moralfilosof og søndagsskolelærer Henrik Syses tilnærming. Begge er imidlertid dyktige retorikere. Syses forelesning om «Mammon» i årets første Vestfrontmøte ble en engasjerende, elegant retorisk drøfting av årets festivaltema. «Ikke alt som teller kan telles», konkluderte han
Syse advarte mot å bruke penger som eneste målestokk på hva som er vellykket og på hva som motiverer mennesker. Han advarte mot økende forskjeller, men advarte også mot «hodeløs demagogi mot enhver som tjener penger». Han løftet fram de gamle kardinaldydene moderasjon, mot, visdom og rettferdighet som idealer også for vår tid. Det blir interessant å se om noen vil forsvare Mammon i løpet av festivalen. Så langt leder Gud klart.