Galopperende boligpriser blir ikke mindre farlige av at prisrittet har pågått i mange år. Tvert imot øker det risikoen for økonomisk elendighet.

Advarer: - Prisveksten i Trondheim er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg, sa Christian V. Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge, da han for noen dager siden presenterte den nyeste boligprisstatistikken. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

De siste tolv månedene har prisene på boliger som er omsatt i Trondheim økt med 7,4 prosent. Det viser tall fra Eiendom Norges siste boligstatistikk. Boligprisene har økt også i juli, som vanligvis er en måned der etterspørsel og boligpriser går noe ned. Studenter og studentforeldre på boligjakt er en årsak til det hete boligmarkedet i sommer. Tiendels prosenter lagt oppå hverandre blir over tid et voldsomt og skremmende tall. De ti siste årene har boligprisene i Trondheim økt med 75 prosent. Bare i Oslo har prisene gått mer opp.

Når husprisene stiger, øker også folks gjeld. I løpet av ti år har norske husholdningers samlede gjeld økt fra 2400 milliarder kroner i 2006 til vel 5000 milliarder i 2016. Mens gjelden er doblet har ikke lønningene økt like mye. Det er husholdningenes inntekter som skal betale renter og avdrag. Det vil si at evnen til å betjene gjeld er blitt svakere. Når det i den samme perioden har vært mye oppmerksomhet om robust norsk økonomi, gjelder en slik beskrivelse først og fremst for statens finanser. Husholdningene tåler mindre nå enn de gjorde før, selv om Norge har opplevd et økonomisk eventyr. Den økte prisen på boliger er kompensert av et historisk lavt rentenivå. Selv om prisen for å låne penger er lav, skal lån nedbetales. Når boligprisene stiger, blir det mer å betale.

De som kjøper hus i Trondheim i dag betaler 75 prosent mer enn en tilsvarende bolig kostet for ti år siden. Derfor må de fleste boligkjøpere låne tilsvarende mer. Det er egentlig ikke vanskelig å forstå at det skaper utfordringer når evnen til å betjene gjeld er svakere enn før. Likevel er det urovekkende mange som bagatelliserer virkningen av den langvarige boligprisveksten. Boligbobler har vi opplevd tidligere. Mange kjente problemene i egen husholdningsøkonomi i årene rundt 1990. Det smittet over på resten av samfunnet, og bidro blant annet til arbeidsledighet og trange offentlige budsjetter.

Fortsatt insisterer mange politikere, bankfolk og en del fagøkonomer på at situasjonen er grei. Husholdningenes gjeld er under kontroll. Noen mindre innstramminger i bankenes krav til utlån er nærmest et spill for galleriet. Kanskje, og forhåpentligvis, unngår Norge en ny nedgang som den rundt 1990.

Men muligheten for at dette går bra blir litt mindre for hver omdreining på prisspiralen for boliger.