Dette er det vi skal leve av etter oljen.

Akkurat nå bygges neste generasjons lakseoppdrett. Den skal sikre en bærekraftig utvikling av oppdrett langs norskekysten.

Dette er det vi skal leve av etter oljen.

Sommeren 2017 vil verdens første havbaserte oppdrettsmerd for laks slepes på plass og settes i produksjon på Frohavet utenfor Trøndelag. Den 110 meter brede og 68 meter høye havmerden Ocean Farm 1 bygges akkurat nå i Kina. En lang rekke norske, teknologisk ledende miljøer og leverandører er involvert.

Havmerden skaper en ny og banebrytende industristandard for oppdrettsnæringen som innebærer at nye havområder i Norge og verden for øvrig kan tas i bruk til ulike typer akvakultur. Den tar tak i oppdrettsnæringens tre største utfordringer, nemlig rømming, lakselus og arealbegrensninger.

Les også: - Sjømatnæringen gjør egentlig det meste selv

Det måtte skje i Norge.

Det er ikke tilfeldig at det er i Norge vi tar det neste, store steget i oppdrett. Det er heller ikke tilfeldig at det skjer på trøndelagskysten, med gode biologiske rammer for oppdrett, og hvor brødrene Grøntvedt i sin tid la grunnlaget for den blå matvarerevolusjon vi nå opplever.

Norge har unike forutsetninger for å kombinere dyp kjennskap til oppdrettsnæringen med forskningsbasert kunnskap om havrommet og fremragende teknologisk kompetanse fra offshorenæringen.

SalMar har 25 års erfaring med oppdrett. Vi er i oppdrettsmerdene og foredlingsanleggene hver dag og har sett både den fantastiske veksten og de gjenværende utfordringene.

Les også: Milliardoverskudd, men lakselusa bekymrer

Derfor har vi valgt å satse 690 millioner kroner på havmerden. Med oss har vi kompetansetunge, norske virksomheter som blant andre Kongsberggruppen, Globale Maritime, SINTEF og MARINTEK Norsk offshoreteknologi brukes for å løse utfordringene med oppdrett til havs. Havmerden bygger nemlig på de samme grunnleggende egenskaper som halvt nedsenkbare installasjoner i offshorenæringen. I tillegg har vi utnyttet norsk, verdensledende kompetanse på havromsteknologi, blant annet innen hydrodynamikk. Dette er noen eksempler.

Samtidig er det hele denne treenigheten av bransjeinnsikt, ledende forskning og internasjonalt anerkjent teknologisk kompetanse som gjør at Norge nå kan lykkes. Velprøvde designprinsipper fra oljenæringen kombineres med inngående kunnskap om havbruk for å bygge en helt ny type oppdrettsanlegg.

Les også om hvorfor Leif Inge Nordhammer sluttet som konsernsjef i SalMar

Vi utvikler bærekraft.

Havmerden blir en realitet fordi SalMar ble tildelt de aller første utviklingskonsesjonene. Dette er myndighetenes verktøy for å løfte oppdrettsnæringen til neste nivå. De krever at prosjekter som skal få slike konsesjoner, utløser betydelig innovasjon og betydelige investeringer.

Det trenger vi. Norsk lakseoppdrett er bærekraftig og vi ser etter bærekraft i alt vi gjør. Samtidig vet vi at vi som arbeider med havbruk fortsatt har mange utfordringer knyttet til bærekraft, ikke minst lus og rømming.

En havmerd er svært rømningssikker, og kan, som Fiskeridirektoratet påpekte i sitt vedtak om utviklingstillatelser, «representere et viktig bidrag til å løse arealutfordringene som næringen står overfor». Samtidig blir det mulig å bekjempe lakselus på en mer effektiv måte.

Dette er starten på en ny og mer bærekraftig æra innen havbruk.

Les også gladhistorien: Det gjør meg utrolig glad å se hvor godt gutten jeg møtte ved treningsfeltet på Lade har lyktes

Det er et stort ansvar å aksle den teknologiske ledertrøya på vegne av oppdrettsnæringen.

Myndighetene har nemlig stilt som forutsetning for å tildele utviklingstillatelse at kunnskapen fra prosjektet skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.

Denne kunnskapen deler vi med glede. Vi tror nemlig fremtiden ligger i oppdrett på laksens premisser.

Når vi flytter merden ut i havet driver vi oppdrett på laksens betingelser og ikke ut fra utstyrets begrensninger slik det gjøres i dag.

Vi lar «havets atlet» komme tilbake dit den naturlig hører til. Anlegget på Frohavet blir dermed en fullskala pilot der vi får testet mange sider ved å drive lakseoppdrett til havs.

Les også kommentaren: Arkitektutdanning uten effekt

Vi tror havmerden er første steget i å møte oppdrettsnæringens største utfordringer. Sammenlignet med alternativene mener vi det er den som har det største potensialet til å gi verden sunn og næringsrik mat gjennom bærekraftig oppdrett.

Dette handler også om å ha levende lokalsamfunn.

Havbruk er allerede i dag en svært viktig næring for Norge, og vil bli det i enda større grad i årene fremover. Næringen bidrar til levende lokalsamfunn langs hele den lange kysten vår.

Myndighetene har, blant annet ved det planlagte Ocean Space Center ved Marintek, signalisert at satsing på havrommet blir avgjørende for å sikre vår framtid.

Med havmerden Ocean Farm 1 leverer vi et helt konkret bidrag til denne satsingen. Vi gleder oss enormt til å se den på plass på Frohavet, ikke bare på egne vegne, men på vegne av Norge som havnasjon.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Gustav Witzøe er grunnlegger av SalMar.