Tautrekkingen om Trondheim Spektrum illustrerer hvor galt det kan gå i byutvikling når politikerne velger en snarvei.

Stort: Slik vil Trondheim Spektrum på Nidarø bli når den nye hallen står ferdig. Debatten og skissene av det enorme bygget har gjort at kritikere har omdøpt anlegget til «Trondheim Monstrum». Foto: Illustrasjon: Rambøll arkitekter

Ordfører Rita Ottervik (Ap) har brukt sin autoritet og slått fast at Trondheim Spektrum skal forbli på Nidarø. Da blir det trolig slik. Med alle sine betydelige svakheter vil nok dagens anlegg bli påbygd og ombygd slik at det tilfredsstiller krav fra idretten, kulturlivet og næringslivet.

Det er gode argumenter for at ordføreren kjører på, selv om politiet og Statens vegvesen har kommet med meget vektige innsigelser. Videre er det forståelig at Ottervik overkjører Høyre, som vanligvis er Arbeiderpartiets allierte når det gjelder de store linjer i byutviklingen. Høyre har rett og slett skiftet mening. Det er uvanlig i politikken, men det er ærlig, og faktisk ganske sympatisk når det en sjelden gang skjer i åpent lende, uten at snuoperasjonen blir forsøkt tilslørt.

Når ordføreren har satt punktum er det kanskje ikke fristende for andre partier og politikere å snu. Men de burde gjøre det. Beliggenheten er fullstendig feil, og det som er galt i dag, blir enda verre når anlegget skal bli mye større. Problemet er først og fremst adkomsten, dernest at det blir en enorm bygningsmasse på et inneklemt område.

Ordføreren viser til at stedsbeslutningen er tatt. Problemet er bare at formannskapets beslutning er resultat av et unødvendig hastverksarbeid. Rådmannen hadde fortalt politikerne at alternative stedsvalg ikke var utredet. På tross av det valgte formannskapet enstemmig å gå for Nidarø på Øya. Dermed svikter også ordførerens argumentasjon. Ja, stedsvalget er tatt, men fundamentet for beslutningen er meget dårlig. I 2013 besluttet formannskapet å utrede alternativer, men året etter ble en slik utredning lagt på is.

Et annet problem med striden om storhall på Nidarø er at det konstrueres en slags gissel-argumentasjon, som er velkjent i byutviklingsdebatter. Ottervik peker på at fiskeri- og havbruksmessene ikke kan settes i spill. Det er ikke sikkert at Sluppen eller andre beliggenheter med langt bedre transportløsninger blir dårligere for Nor-Fishing og Aqua Nor. Det blir hevdet at en håndballbane på Sluppen kan stå ferdig i tide til VM i håndball. Av hensyn til fremtidige generasjoner brukere av hallene og for beboerne på Øya, vil det være klokt å undersøke om det er korrekt.

Det er ikke sikkert at alle kortsiktige gissel-argumenter skal være grunnlag for byutviklingen.