I iveren etter å heve kvaliteten og redusere fravær og frafall i skolen har Torbjørn Røe Isaksen gått i petimeterfella. Regler som virker mot sin hensikt, har neppe livets rett.

Nå tør ikke elevene ta kjøretimer i skoletiden og de må møte opp på legekontoret når de egentlig burde ligge hjemme med feber eller oppkast. Alt av frykt for å få for mye ugyldig fravær i ett eller flere fag. De risikerer å ikke få standpunktkarakter. Uten karakter i et fag, kommer du ikke videre i utdanningen.

Les om elevene som må møte hos legen

Saken er et godt eksempel på at det ikke holder med gode hensikter dersom konsekvensen blir noe annet enn det man ønsker seg. Dessverre har Høyre hengt seg opp i tellekanter, målbarhet og firkantede regler, ikke minst i skolen. Inspirasjonen fra tankesettet som ofte går under navnet new public management, der offentlig sektor og velferdstjenester blir målt og veid som om de var produkter fra private bedrifter, preger fortsatt mye av politikken.

Reformene i kjølvannet av denne ideologien har ikke vært uten positiv effekt, men kritikken har vært omfattende. Stadig flere innser at målemani ikke nødvendigvis er veien til paradis. Ikke alle sektorer og individer gjør fremskritt med forretningslivets drivkrefter. Men i skoleverket og hos kunnskapssministeren holder tankegangen tydeligvis stand.

Fraværsregler er bare ett av mange eksempler på prinsipprytteri fra en ellers oppegående og kompetent minister. Når han tviholder på kravet om at alle kommende lærere minst må ha karakteren fire i matematikk, uansett om de aldri kommer til å undervise i det faget, er det mange som rister på hodet. Motiverte søkere med toppkarakterer i alt unntatt matematikk, blir stengt ute fra yrket til fordel for studenter med dårligere karaktersnitt. Hvordan dette gir oss flere og bedre lærerne, er det det vanskelig å forstå.

Les saken om Synne som ikke får bli lærer

Prisverdige ønsker om å heve kvaliteten på lærere, undervisning og skoleresultater har gitt seg utslag i mange omdiskuterte og ikke alltid like vellykkede reformer og regler. Skrekkresultater fra de såkalte Pisa-undersøkelsene der Norge kom dårligere ut enn mange andre land, førte til en ensporet oppmerksomhet om å gjøre det godt på prøver fremfor brede, generelle ferdigheter. Klokelig nok går Røe Isaksen nå bort fra innføring av karakterer i femte klasse.

Slik blir den nye lærerutdanningen

Nye krav til lærernes formelle kompetanse, fører til at erfarne pedagoger med gode resultater i klasserommet, ikke lenger «holder mål». Evne til å formidle og til å oppnå tillitsforhold til elevene, vil ofte være vel så viktig som å ha de riktige eksamenene.

- Meningsløst å avskilte lærere

Mye av skolepolitikken de siste årene er blitt oppfattet som mistillit til lærere og rektorer. Resultatkrav og karakterjag er heller ikke nødvendigvis det som skaper færrest tapere blant elevene. Fraværet og frafallet i den videregående skolen har tidvis vært skremmende høyt, og det er nødvendig med tiltak. Elevene trenger sannsynligvis å vite at det finnes et ris bak speilet, men det er tvilsomt om en rigid praktisering av fraværsprosentregel i hvert enkelt fag fungerer etter hensikten.

At venteværelsene til legene nå blir nedrent av snørrete elever som må ha legeattest hver gang de snufser, og at kjøreskolene mister kunder i beste arbeidstid, er konsekvenser som er kjedelige nok, men det viktigste er å finne virkemidler som reduserer rent skulk og unødig fravær. Grenser for fravær med trussel om karakternekt kan være nødvendig, men det må gis mye større rom for fleksibilitet.

Med tiltak som i mye større grad spiller på elevenes egen motivasjon mer enn frykt, er sjansen for å lykkes mye større. Det kan godt hende at gratis servering av havregrøt til frokost, som flere skoler i Trøndelag nå prøver, har vel så god effekt på skoleresultatene som statsrådens tante Sofie-tendenser.

Ukentlige skolebesøk: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen besøker Barnas Byggeskole i regi av NCC Construction på Klemetsrud skole i Oslo. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad/NTB scanpix