Ja eller nei til ny oljeutvinning er et spørsmål om ja eller nei til et av verdens beste velferdssystem.

Oljekamp: Statsminister Erna Solberg (H) varsler omkamp om havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen likevel skal åpnes for oljeutvinning. Mandag var hun på oljemessen ONS, her sammen med med Stavangers ordfører, Christine Sagen Helgø (H). Foto: Carina Johansen, NTB Scanpix

Regjeringen har invitert oljeselskapene til å peke ut felt der de vil lete i Barentshavet, Norskehavet og i Nordsjøen. Protestene mot 24. konsesjonsrunde er oppskriftsmessig, men fortsatt står et bredt flertall bak de store linjer i norsk oljepolitikk. Det inkluderer en oppfatning av at Norge fortsatt skal leve av inntekter fra olje og gass i svært mange år.

24. konsesjonsrunde vil resultere i tildelinger i nye letearealer en gang før neste sommer. Den forrige konsesjonsrunden førte til at det i mai i år ble utdelt ti leteblokker i Barentshavet. Det har vært heftig debattert om det skal åpnes for oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen. Venstre og KrF fikk i 2013 vern av disse områdene for å støtte Høyre-Frp-regjeringen. Statsminister Erna Solberg (H) varsler nå omkamp om disse havområdene.

Hvis klima var det eneste hensynet, hadde det vært klokt å si nei til å ta opp enda flere hydrokarboner fra jordskorpen. Selv om prisen har fått en kraftig dipp, er olje og gass fortsatt den viktigste enkeltkilden til velstand her i landet. Vi er blant flere som har advart mot at Norge har gjort seg svært avhengig av oljeinntekter. Når situasjonen likevel er slik at trygdeytelser, barnehager og skoler trenger oljesmøring, er Norge derfor avhengig av nye oljefunn. Norges dilemma er at vi tvinges til å stå med en fot i en oljepøl, samtidig som vi maler med grønt.

Å si nei til ny oljeutvinning er å si nei til velferdstjenester vi tar som en selvfølge. Det høres fint ut at skatteinntekter, sysselsetting og aktivitet i fremtiden skal komme fra grønn industri. Til en viss grad vil det også skje, men det er risikabelt å satse på at ekstremt lønnsom oljeproduksjon skal erstattes av noe som gir like store inntekter. På den annen side: Hvis ikke Norge av alle har råd til et grønt skifte, hvem har det da?

Langt større utfordringer står på spill enn Norges problem med å betale for dyre velferdstjenester. Det haster med et globalt, grønt skifte. Likevel vil verden ennå i flere tiår trenge olje, gass og kull. Det kan godt hende at det ikke tar mange år før vi her hjemme tar farvel med den siste fossilbilen. Men verden som helhet vil lenge være avhengig av fossile energibærere. Norge er blitt et av verdens rikeste land på grunn av olje. Det pålegger oss et ekstra stort ansvar i klimaets tjeneste.

Vi håper det ansvaret kommer til syne når regjeringen i høst skal si ja eller nei til karbonfangst og -lagring.