EU vil påtvinge Irland enorme skatteinntekter som landet ikke ønsker. Irland pluss Apple pluss EU er lik en rar verden.

Tilvenning: Den danske EU-kommisær Margrethe Vestager fronter unionens kamp for å venne flernasjonale selskaper til å betale skatt. Foto: ERIC VIDAL, Reuters

EU startet i 2013 en skattejakt som savner sidestykke. Unionen har sett seg lei på at store selskaper presser nasjonalstater til å underby hverandre med lav skatt. Med begrunnelsen at det er ulovlige statsubsidier, har unionen tidligere pålagt Belgia, Nederland og Luxemburg å kreve inn skatt fra et bryggerikonsern, en bilfabrikant og fra en kaffekjede. Amazon og McDonalds er også i søkelyset, og mandagens avgjørelse om Apple og Irland viser at EU i sin skattejakt mener alvor.

Med den tøffe, danske kommisæren Margrethe Vestager i spissen, ber EU om at Irland krever inn svimlende 13 milliarder euro i skatt fra verdens mest verdifulle bedrift, Apple. Beløpet tilsvarer ett års helsebudsjett i Irland. Inkludert renter fra 1991, kan skatteregningen vokse til et beløp som tilsvarer ufattelige 170 milliarder kroner.

Under normale omstendigheter ville enhver finansminister med åpne armer tatt i mot et slikt beløp, men Irland har lovet seg bort til Apple. I bytte for det som er en avtale om å betale nesten ingenting i skatt, har Irland fått 5500 arbeidsplasser. Det er ikke bare dette bidraget til sysselsettingen som står på spill for den prøvede britiske øystaten. Med å lokke med lav selskapsskatt, har Irland tiltrukket seg en rekke multinasjonale selskaper. Irland er derfor redd for hva som kan skje med tusenvis av arbeidsplasser, hvis skatteavtalen med Apple ryker.

Derfor har skattejakten utviklet seg til en strid der EU prøver å pådytte Irland enorme inntekter som landet ikke vil ha. EUs skattejakt kan føre til knute på tråden i forholdet mellom EU og USA. Amerikanske innvendinger hindrer likevel ikke at saken om Irland og Apple avslører to ting: For det første at det ikke bare er eksotiske øystater på lave breddegrader som er skatteparadis. For det andre at EU mener alvor med sitt skatteoppgjør med flernasjonale selskaper.

Ikke bare er det urettferdig at store virksomheter med enorme ressurser kan planlegge og avtale seg bort fra en utgift som andre bedrifter må betale. Det er også et enormt samfunnsproblem at nasjonalstater går glipp av skatteinntekter, som i neste runde kan omsettes til velferd og fellesskapstjenester. Mange land har svin på skogen når det gjelder nullskatt med enkeltselskaper eller bransjer. Norges utfordring heter Norsk Internasjonalt Skipsregister.

Det er det utskjelte EU som nå tvinger Europa til å våkne.