Politikerne vil mye, byen vokser og gjelden øker. Rådmannen er bekymret og vil betale mer avdrag.
Gjesp. For mange er et nytt trondheimsbudsjett kjedelige greier. Men glem ikke at det handler om alt det vi omgir oss med som gjør byen verd å bo i. I løpet av de neste årene dukker det opp flunkende nye skoler, boligområder og veier. Bibliotek og idrettshaller. Sykehjem og parker. Og ikke minst alle de tjenestene som gjør oss rasende når de mangler.
Her kan du lese hva budsjettet inneholder
Budsjettet inneholder ingen dramatiske kutt, og det er lite sannsynlig med demonstrasjoner foran rådhuset. Rådmann Morten Wolden tar likevel noen viktige grep.
Han vil gjøre det som enhver fornuftig familie ville gjort når de tar sjansen på kostbare investeringer og skaffer seg høy gjeld: Benytte den lave renten til å betale større avdrag på gjelden og klare dagliglivet med det som blir igjen. Hvis en familie med høy gjeld vil bruke mer penger til klær, blir de nødt til å droppe nye sko. Så enkelt, så kjedelig, så vanskelig.
Rådmannen vil innføre en ny handlingsregel som innebærer at kommunen skal bruke 8 prosent av inntektene til kapitalutgifter. Når rentenivået holder seg lavt, vil en slik regel bidra til at gjelden nedbetales raskere. Det betyr også at en del millioner som politikerne kunne ha brukt til gode formål, ikke blir tilgjengelig.
Samtidig mener rådmannen at målet må være at gjelden ikke skal være høyere en 70 prosent av driftsinntektene. Riktig nok tror han ikke det vil la seg gjøre med det første, i de nærmeste tre årene vil gjelden stige til 73 prosent. Det skyldes de høye investeringene som er på trappene.
Dette tror rådmannen er forsvarlig. Han tegner et bilde av en kommune med ansvarlig økonomi, til tross for høy gjeld og stramme rammer. Driftsresultatet på 2,4 prosent er tilfredsstillende, men kommunen har for lite penger på disposisjonsfondet. Det betyr at den økonomiske bufferen ikke er så god som det burde vært.
Sammenslåingen med Klæbu er for første gang synlig i budsjettet. Staten utbetaler 35 millioner kroner i 2017 til dekning av engangskostnader. Når den nye kommunen er et faktum i 2020, kommer det nok en sum på 30 millioner.
Med nye skoler, idrettshaller og innsats på helse- og omsorgssektoren, satser Trondheim kommune offensivt i årene fremover. I tillegg er en «usynlig» post som vann, avløp og renovasjon, den nest største investeringen etter skole. Innbyggertallet øker og byen vokser. Politikerne vil mye, og de har gjort kostbare vedtak. Da er det rådmannens oppgave å si ok, men det betyr et stramt driftsbudsjett der det ikke er plass til mange nye tiltak.
Likevel, i 2017 vil Trondheim tilsynelatende få det litt romsligere. Handlingsrommet blir økt med 330 millioner kroner. En tredjepart er økte inntekter fra staten, og vel 90 millioner kommer fra effektivisering og innsparinger. Dette er imidlertid ikke en pott som det er bare å forsyne seg av. Det meste går med til å finansiere vedtak som allerede er gjort, til økte avdrag eller til å innfri forpliktelser. Bare 41 millioner står igjen som penger rådmannen vil bruke til nye tiltak.
«Tidlig innsats» er navnet på en strategi som skal gjennomsyre det meste av det kommunen holder på med, enten det gjelder barn og unge, helse og omsorg, eller miljø og bygninger. Det innebærer at man vil ta tak i problemene før de får utvikle seg til noe som blir vanskelig eller kostbart å løse. For enkeltpersoner kan dette være avgjørende for et godt liv, for kommunens budsjetter kan det bety store kostnadsreduksjoner. Gitt at strategien blir gjennomført, er dette det motsatte av det som skjer når man skyver kostnadene foran seg.
Når dette prinsippet blir brukt på skolesektoren, uten tilførsel av friske midler, murrer politikerne, selv om rektorene angivelig synes det er en god idé.
Les om politikernes reaksjoner her
Rådmann Morten Wolden har levert sitt første budsjett. Det er ikke den endelige versjonen, politikerne vil selvsagt ha minst ett ord med i laget. Budsjettet gir likevel langt på vei et riktig bilde av hvordan Trondheim kommune blir driftet i 2017 og årene etter. Det er tross alt basert på vedtak og signaler fra det politiske flertallet.
Rådmann Morten Wolden har levert sitt første budsjett. Det gir langt på vei et riktig bilde av hvordan Trondheim kommune blir driftet i 2017. Tross alt er det basert på vedtak og signaler fra det politiske flertallet. Men politikerne vil selvsagt ha minst ett ord med i laget, og de har allerede begynt å markere seg. Fram mot endelig vedtak i bystyret15. desember vil det komme flere forslag til justeringer. Det er da også poenget med budsjettforslaget.