Kalvskinnet har nok areal til et NTNU-campus. Det er urbant, det er samlende og det er for alle.

NTNU har i sin campusrapport konkludert med en anbefaling om å utvikle et komprimert campus i området Øya, Elgeseter og Gløshaugen. De to alternative forslagene: 1: utvikling sørover i Lerkendalområdet og 2: nordover med Kalvskinnet, har ikke blitt anbefalt av NTNU sin egen campusprosjektgruppe. Aksel Tjora har i en tidligere kronikk kritisert rapportens analyse og etterrettelighet, men vi vil her konkretisere hvorfor utvikling av Kalvskinnet må inkluderes i NTNUs campusutvikling.

Les også: Campus-strid mellom Kalvskinnet og Elgeseter

Les også: Høyskoleparken kan bli Elgeseter sitt Nidarø

Kalvskinnet/Leütenhaven har areal nok til å romme de eksisterende Dragvoll-miljøene og lærer- og sosialfagutdanningene, sistnevnte hvis bygg allerede er påbegynt. Med bistand fra Bergersen Arkitekter har vi beregnet 130000 greit tilgjengelige kvadratmeter, og med potensial for langt flere ved gjenbruk av ytterligere eksisterende bygningsmasse og infill-arkitektur. Å utvikle Kalvskinnet vil kunne gjøre NTNU til et enda suprere universitet og Trondheim til en enda mer levende by.

«Samlende» blir trukket frem som et viktig kvalitetsprinsipp i campusrapporten, det vil si at campus skal samle fagmiljø, være konsentrert, og ha synlige og lett tilgjengelige møteplasser. Den nye NTNU-campus i Trondheim vil uansett modell være mer geografisk samlet enn tilfellet har vært med HF/SVT på Dragvoll. Man bør dessuten tenke denne samlingen som viktigere på institutt- og fakultetsnivå, enn på NTNU-nivå, siden det er innenfor instituttene at arbeidet (forskning, undervisning) ved NTNU gjøres.

På Kalvskinnet vil man kunne utvikle faglig trygghet i et humaniora, samfunnsvitenskapelig, samt utdannings- og sosialfaglig miljø. En slik disiplinmessig samling vil gi et mindre fremmedgjørende campus, pga. konvergerende fagmiljø («trygge rammer») og vil kunne være et bidrag til å redusere ensomhet blant studenter, som i dag er et betydelig problem.

En videreføring av et samlet fagområdemiljø fra Dragvoll og lærerutdanning vil dessuten synliggjøre NTNU som breddeuniversitet, og motvirke tendensen til at NTNU oppfattes som et nytt ord for NTH. Dette vil komme hele NTNU til gode fordi man vil kunne nedbygge myter og fordommer mellom de ulike campusdelene, samt dyrke det flerfaglige ved tydeligere faglig stolthet i hele bredden.

LES OGSÅ:

NTNU legger til grunn at campus er åpent og inviterende, at campus og by deler funksjoner, og at campus har bymessige egenskaper. Vi mener at urbanitet handler om valgmuligheter, for eksempel å gjøre lesingen på en lesesal, et bibliotek, på en kafé eller i en park.

Et urbant campus er fullintegrert med byen på en slik måte at skillet mellom campus og by blir utydelig. Historisk sett er Kalvskinnet byens «akademiske kvarter», med bibliotek, museum og vitenskapsselskapet, og mulighet for urbane kvaliteter som «blandingsprodukter» (ifølge campusforskerne Juul & Frost 2007), hvor fasiliteter og funksjoner smelter sammen i nye og mer fleksible former, for eksempel Prinsen Kino, Teatret og Byscenen som potensielle læringsarenaer på dagtid og for kultur på kveldstid). Flerbruk betyr bærekraft og fleksibilitet.

Kalvskinnet kan fungere som en port til resten av campus (Gløs/Øya), og myke opp overgangen mellom by og universitet. Vitenskapsmuseet trekker barn og voksne inn på universitetsområdet på Kalvskinnet. Suhmhuset er både en arena som bringer kunnskap og debatter til byens befolkning. Elgeseterbru fremstår allerede som en kald og lang barriere mellom midtbyen og campus Gløs/Øya, men en lokalisering sør for Elgeseter bru vil i større grad forsterke dette skillet.

I stedet for at NTNU må invitere byens befolkning inn på campus, vil campus Kalvskinnet bidra til integrering av hele NTNU med byen. NTNU får dermed tilgang til allerede etablerte servicetilbud, uformelle møteplasser, sentrale kulturarenaer og kollektivknutepunkt fra alle retninger. Et tydeligere NTNU styrker Trondheim som kunnskapsby!