Tenk at noen få ord kan hjelpe oss å sette hele livet på plass

Foto: Festa, Shutterstock / Festa

Det er så mange ord. Om nyheter og trafikkmeldinger, om Stavsjøfjelltunellen som er stengt igjen og frontkolli-sjon i Snåsa. Den nye låta til Ed Sheeran. Om været, om Angelina og Brad som skal skilles. Møtet starter om fem minutter, med enda flere ord. Når kommer du hjem? Hva skal vi ha til middag? (Æsj, fiskekaker nå igjen.) Facebook ber meg så pent om flere ord. Hva har du på hjertet? Fortell vennene dine ditt og fortell vennene dine datt. Husk at vi bryr oss om minnene dine. Vil du ha pose? Nei takk. Vil du ha kvittering. Nei takk. Går det bra?

Det går faktisk ikke bra. Og det er faktisk statskanalens skyld. Etter at NRK sendte en helaften til ære for norsk poesi forrige helg, har jeg innsett at jeg mangler noe. Jeg trenger flere meningsfulle ord i mitt liv. Det var nemlig en gang jeg satt på studenthybelen og leste dikt med stearinlys og tekopp. Det er et minne å bry seg om det ,Facebook, men da var ikke du påtenkt en gang. Da jeg hadde Haugtussa på nattbordet og brukte Olav H. Hauge og Rolf Jacobsen som kompass. Diktere som med ytterst få ord kunne sette hele livet på plass. Men det forsvant i alle sakspapirene, treningene, skittentøykurvene, krimbøkene, epostene, facebookoppdateringene, nettavisene, gullrekka, Nitimen og P6 Rock.

Fem timer dugnad for dikt på en søndag i september. Takk for påminnelsen, kjære NRK. Jeg vil ha færre ord i mitt liv. Og så sitter jeg altså her og produserer enda flere av dem. Bra jobba.

Men jeg skal i alle fall lese flere dikt.

Les også kommentaren: Med skolesekken full av forventninger