Hva står du for, egentlig?
I forbindelse med et oppdrag på en konferanse i Namsos i regi av Namsos Næringsforening for noen år tilbake, ble jeg kjent med et raust menneske som både har inspirert og utfordret meg innen temaet verdier og kultur i organisasjoner.
Jeg har selv vokst opp i et sterkt verdisett, og akkurat i dette tilfellet er det arbeidslivet jeg snakker om. Jeg har etterlevd verdiene modig, brennende og hjelpsom – og gjennom det bidratt til å bygge en sterk merkevare i Norge og Norden.
Jeg har vært en del av en kultur der mennesker har jobbet sammen i effektive verdikjeder mot felles mål. Jeg har opplevd et sterkt verdisett i medgang, noe som kan være en enkel sak, men jeg har også opplevd verdiene i motgang. Og det er i motgang du virkelig merker om verdisettet egentlig betyr noe.
I mitt tilfelle så satt jeg med det fulle og hele ansvaret for en feil som førte til tilbaketrekking av et produkt som kostet selskapet jeg arbeidet for mange millioner. Da var det sterkt å kjenne på en kultur som støtter og trygger når det blåser som verst. Slik er det ikke over alt.
For jeg har også opplevd dårlig bedriftskultur. Etter bare tre dager på arbeidsplassen kjente jeg det i magen, at her er det ikke godt å være. Det utfordret motivasjonen min til å legge ned arbeidskraft og det gjorde meg rett og slett sur. For hver dag jeg gikk på jobb så kjente jeg på at jeg mistet mer og mer av energien min som jeg er så avhengig av.
Signert-skribent Ståle Gerhardsen opplever at mandag kommer som en kraftig high five. Rett i trynet.
Jeg ble utsatt for hemmeligholdelse, hersketeknikker, maktdemonstrasjoner og mere til. Jeg erfarte at min naivitet, som jeg vanligvis verdsetter høyt, satte meg i situasjoner som ikke nødvendigvis var fordelaktige for meg. Jeg slutta mens jeg fremdeles hadde litt energi igjen.
Det er likevel en verdifull erfaring å ha kjent på forskjellene på en sterk og god bedriftskultur, og på den rake motsetningen. Jeg ville ikke ha vært det foruten.
Det har gjort meg veldig bevisst når jeg møter organisasjoner og bedrifter, noe som gjør at jeg raskt registrerer om jeg møter en sterk og god eller mindre sterk og god bedriftskultur.
Les også debattinnlegget: «Dermed startet flere års mareritt for meg. Det ble så ille at jeg måtte slutte å bruke balkongen, slutte å lufte fra stua»
Dette merker jeg for eksempel på selskapets møte med meg gjennom sine ansatte, deres formidling via kundeservice, på kvalitet i kundeopplevelsene og måten det kommuniseres på.
Jeg er bevisst på måten mennesker jeg møter både privat og i jobb snakker om sine kunder eller måten de omtaler sin arbeidsgiver på etter klokken har passert 16.00.
Jeg har for vane å søke blikket til baristaen i kaffebaren, jeg forventer et smil i telefonen fra kunderådgiveren min i banken og jeg forventer også dialog fremfor sanksjoner selv om kommunikasjonen kan synes å gå i stå.
Her har du hele Nidarø-debatten samlet på ett sted: Over 90 innlegg: 77 nei, 11 ja og 4 tja.
Jeg utfordrer ofte folk jeg møter på hva de står for, altså på hvilke verdier de legger til grunn for sin adferd. Da møter jeg alle mulige reaksjoner og det som er så finurlig og interessant er at reaksjonen i seg selv ofte er en direkte effekt av dette menneskets forhold til verdiene sine.
Jeg har møtt ledere av store virksomheter som fnyser av meg og tøyser bort tematikken og jeg har møtt bedriftsledere som kan vise til utvikling og vekst på grunn av sitt fokus på mennesker og kultur.
Jeg har møtt ledere som må ha huskeregler (forbokstavene i hvert verdiord blir et nytt ord) for å komme på selskapets verdier, og jeg har møtt ledere som ikke trenger å si hva de står for, fordi de viser det i handling.
Signert-skribenten Marte Hallem synes det er sørgelig lite som skjer på Facebook for tida
Jeg mener at om du driver virksomhet i Norge, så er du forpliktet til å bidra med noe tilbake til det lokalsamfunnet du tilhører.
Dette kalles samfunnsansvar, og er på ingen måte vektlagt nok i strategier og kulturer i det norske næringslivet.
Heldigvis vet jeg at vi sakte, men sikkert er på vei mot å bli mer bevisst innenfor dette området, og at det henger godt sammen med en økende bevissthet rundt hvorfor det er viktig at bedriften eller organisasjonen skal stå for noe, altså identifisere og etterleve sine verdier.
Så tilbake til mannen jeg møtte i Namsos. Han har vist meg hvilke verdier han står for gjennom sin åpenhet, ydmykhet og tydelighet.
En mann som har bygd industri, bedriftskultur og sterke merkevarer gjennom et sterkt verdisett, videreutviklet over flere år.
Men som samtidig er ydmyk og sulten på ny kunnskap og som gjerne deler dette med en soft og naiv siviløkonom – som meg selv.
Hør våre kommentatorer snakke om Robert Erikssons boklansering, fremtidens Trondheim og tv-serien «Nobel»
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.