For et par uker siden kom det en gladmelding fra dem jeg liker å kalle mine firbente venner – veterinærene. De har fått kontroll på svinebakteriene.
Nyheten var sikkert ikke av det slaget man setter morgenkaffen i halsen av. Men for oss i helsetjenesten var det en sann gladmelding.
Og derfor – her i denne spalten – stor honnør til Mattilsynet og deres samarbeidende instanser, og blant dem landets grisebønder, for den innsatsen de gjør for å holde den utrivelige MRSA-bakterien unna. Det ser faktisk ut til at den nasjonale strategien for å holde Norge fritt for disse multiresistente gule stafylokokk-bakteriene kan lykkes.
Det var så absolutt ingen selvfølge da planene for denne MRSA-bekjempelsen ble lagt for noen år siden. Da så vi for oss at vi kanskje ville komme i samme situasjon som våre danske venner, som i praksis har gitt opp å få denne bakterien ut av grisenæringen. Der er nå over halvparten av landets 30 millioner griser bærere av bakterien, samt anslagsvis 12 000 stort sett uvitende medborgere.
Mine danske kolleger i helsetjenesten går fortsatt på tå hev hver gang de får pasienter fra landsbyer med de store grisefarmene. Særlig om det blir nødvendig å sende dem til sykehus. For da må det iverksettes kostbare og tidkrevende rutiner for å sjekke at de ikke tar med seg MRSA-smitte inn til andre sårbare pasienter.
Det slipper vi nå her til lands. Og derfor, altså – takken til mine firbente venner, på vegne av oss i helsetjenesten!
Signert-skribenten Marte Hallem synes det er sørgelig lite som skjer på Facebook for tida
Jeg minnes noen av diskusjonene jeg hadde med danske kolleger da de ble kjent med at vi i Norge ville ta grep for å holde smitten helt unna, med en nokså dramatisk «search and destroy»-strategi. «Dere kan like godt gi opp», lød det, «for reiser og handel med dyr og mat gjør at dere får epidemien til dere også». … Ha, ha – men det har kostet, ikke minst for de bøndene som har vært pålagt å slakte ned besetningene sine, uten at grisene har vært synlig syke. Og jeg nevner i farten at myndighetene, på vegne av oss alle, må sørge for god erstatning for det tapet disse bøndene lider.
Det ligger også andre interessante nyheter i den forsknings-artikkelen som kom på trykk i prestisjetunge Clinical Infectious Diseases. Den viktigste kilden til smitte inn i norske grisebesetninger har vært utenlandske røktere eller andre personer som har vært i kontakt med dyr, og som helt uvitende har tatt mikrobene med seg fra fjøsene i hjemlandet.
Men uten østeuropeerne stanser norsk landbruk, hører jeg det sies. Og da spørs det – hva kan vi i helsetjenesten gjøre for å støtte Mattilsynets 0-visjon? Stille opp med prøvetaking, vattpensel i nesa og andre unevnelige steder, for alle røktere som kommer fra land der forekomsten av disse mikrobene er høy.
Signert-skribent Ståle Gerhardsen opplever at mandag kommer som en kraftig high five. Rett i trynet.
Flere retter nå kritikk mot den nye norske storfilmen: «Kongens nei» er uanstendig
Et nytt kapittel i føljetongen «det tar fastlegen seg av». Men det må vi altså, kjære kolleger. Og jeg er sikker på at St. Olav velvillig tar imot disse prøvene, siden sykehuset er såkalt nasjonalt «referanselaboratorium for MRSA», og noen derfra også er medforfattere på den nevnte forskningsartikkelen.
Saken er selvsagt bare en liten bit av det store bildet: At overforbruket av antibiotika både blant dyr og mennesker er ferd med å gjøre mange bakterie-arter helt motstandsdyktige mot selv de «sterkeste» midlene vi har. WHO har vedtatt at antibiotikaresistens er en av de aller største globale truslene mot liv og helse.
Så da spørs det, om vi i Norge greier å innrette oss slik at vi ikke bidrar til denne globale helsetrusselen. Hittil er vi på mange områder best i klassen, og særlig ved at vi bruker minst antibiotika i landbruket blant alle OECD-land. Men billig transport, global handel med dyr og mat, og økende turisme er blant de store minusfaktorene.
Helseminister Bent Høie har stilt seg bak de nasjonale strategiene for å bekjempe antibiotikaresistens. Men noen av oss undrer oss over at han har signert det såkalte Helsedirektivet for fritt sykehusvalg i EU. Når selv reiseoperatørene begynner å bekymre seg for at sydenreisene snakkes ned på grunn av risikoene for sinte infeksjoner utenlands, da bør i hvert fall ikke helsevesenet bidra til europeisk sykehusshopping.
steinar.westin@ntnu.no
Hør våre kommentatorer snakke om Robert Erikssons boklansering, fremtidens Trondheim og tv-serien «Nobel»
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.