Tillit til hverandre vil vi ha, men naiv vil ingen være.

Å være naiv, som jeg er, gjør at du går på noen smeller, men jeg tror livet både blir lettere og mer hyggelig.

Noen blir under oppveksten matet med skepsis til de som bor på den andre siden av byen, fjorden eller verdensdelen. Andre blir skeptiske til de som heier på feil fotballag, har annerledes musikksmak og klesstil eller har en annen religion.

Folk flest er hyggelige, når du først har med dem å gjøre. Hvis Pondus og Jokke privat møtte telefonselgerne, eller de som lager åndssvak radioreklame, så ville de sikkert like dem bedre. Det er min erfaring. Derfor er jeg naiv. Noen ganger har det ført med seg at mitt bilde av folk krasjer med virkeligheten.

I begynnelsen av 20-årene var jeg et år vikar som fengselsbetjent i et fengsel i Sverige. Yrkestittelen på svensk er «kriminalvårdare» og jeg tenkte at det var «vård» eller omsorg de stakkars dømte behøvde. Hvis de fikk samme muligheter som oss andre så ville de kanskje fungere?

Første dagen skulle jeg være med en innsatt på kontoret for at han skulle ringe sin sosialassistent i Stockholm i forkant av frigivelse. Spørsmålet var hvordan samfunnet kunne legge til rette for at han skulle komme seg videre i livet? Kommunen hadde fikset en leilighet til ham så han skulle slippe å dra hjem til andre kriminelle og dermed knyttes nærmere til dem. Den innsatte var strålende fornøyd når han la ned røret og vendte seg til meg og sa: «Da har jeg fått meg en leilighet. Den skal jeg selge svart».

Signert-skribenten Marte Hallem synes det er sørgelig lite som skjer på Facebook for tida

Det var en ny opplevelse som satte følelser som tillit og naivitet i bevegelse.

Og hvis du lover å ikke fortelle det til noen så kan jeg også si at min naivitet, eller tillit til andre, for ikke mange år siden førte meg til å si ja til en øl med en nyvunnen venn i Istanbul. Straks etterpå følte jeg meg meget ubehagelig til stede på en tvilsom nattklubb. Selv om jeg ikke gjorde noe annet enn å være naiv og betale for dyre drinker følte jeg meg skitten, lurt og sint på at folk misbruker den tillit jeg har til andre.

Likevel. Jeg går heller rundt og tror på folk jeg møter enn å være mistenksom. For nesten alle andre ganger har det jo gjort at jeg virkelig har fått nye venner og nye opplevelser.

Tilliten til hverandre, til bedrifter, til institusjoner, ja til og med til våre folkevalgte, er høy i Norge og i hele Skandinavia. Det er anerkjent som et gode for vår økonomi og for velfungerende samfunn. Tilliten bidrar til å gjøre våre liv bedre og enklere. Skal du gjøre affærer med noen må du stole på avtalepartneren. Hvor mange forhandlinger i både næringsliv og organisasjoner har ikke strandet i brist på, eller kommet i stand på grunn av, tillit?

Signert-skribent Ståle Gerhardsen opplever at mandag kommer som en kraftig high five. Rett i trynet.

Økonomisk og sosial likhet fører til økt fellesskap, som bidrar til tillit og gir mer velfungerende demokrati. Polariserte land med store forskjeller har mindre tillit og dysfunksjonell demokrati.

I arbeidslivet, organisasjoner eller familier så er tillit nødvendig for at ting skal fungere. Gang etter gang hører vi om folk som vokser med tilliten de fikk. Den arbeidsledige som fikk sjansen, den som fikk større ansvar og tok det.

De fotballinteresserte vet hvordan trenere som ikke har full støtte fra et styre har det. Det gjelder i alle andre styrer også, og i politikken. Når olje- og energiministeren har prøvd seg, eller dummet seg ut, i siste konsesjonsrunde stilles spørsmål om statsministeren fortsatt har tillit til han? Erna Solberg må vurdere om hun skal risikere sin egen posisjon for å redde han. Hun må overføre litt av den tillit folk har til henne over på Tord Lien.

Samtidig ligger det i tillitens natur at man ikke kan bestemme seg for å få tillit til andre. Den kommer eller går på grunn av det man opplever.

Jeg vet ikke hvordan naivitet og tillit har utviklet seg over tid, men jeg tror det var vanligere å la døren sto ulåst før. Samtidig tror jeg at annenhver enebolig har en nøkkel til huset lagt ut et sted som det skulle ta mindre enn fem minutter å finne hvis man ønsket. Jeg antar at Turistforeningens åpne hytter og alle som selger potet for selvbetjening viser at tillit funker?

Eller som min datter sier: Det er verre å tro ondt om et godt menneske enn å tro godt om et dårlig menneske. Stort sett funker det. Å være naiv er i all hovedsak super.

Hør våre kommentatorer snakke om Robert Erikssons boklansering, fremtidens Trondheim og tv-serien «Nobel»

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.