Det er duket for tøff politisk tautrekking når regjeringen nå varsler at de bare vil øke bensin- og dieselavgiften med henholdsvis 15 og 35 øre.

De to støttepartiene Venstre og KrF mener økningen er altfor lav. Regjeringens opplegg innebærer samtidig at årsavgift og bomsatser skal settes ned og pendlerfradraget økes, slik at bilistene i sum kommer bedre ut enn tidligere.

«Lekkasjen» fra statsbudsjettet innebærer at regjeringen ikke er blitt enig med støttepartiene i denne saken, og den er et forvarsel om svært vanskelige forhandlinger om neste års budsjett. KrF og Venstre har hatt helt andre forventninger til det «grønne skiftet», og de har sett for seg virkemidler som reelt bidrar til å redusere CO2-utslippene fra biltrafikken.

Når Erna Solberg bruker de foreslåtte avgiftsendringene som et eksempel på «en ambisiøs klimapolitikk», legger hun ikke lista særlig høyt. Prisøkningene er mye lavere enn forskjellen i bensinpris fra dag til dag gjennom uken. Få vil kjøre mindre med privatbilen på grunn av noen øre mer per liter.

Det mest positive som kan sies, er at dette er et forsiktig skritt i riktig retning. Det blir mindre kostbart å eie bil og litt dyrere å bruke den.

Statsministeren har en krevende oppgave i å balansere mellom to motpoler i miljøpolitikken. Frp har alltid vært imot enhver økning av drivstoffprisen. I 1986 felte de Willoch-regjeringen da den ville øke bensinprisen med 42 øre. Internt i partiet har det gått en kule varmt, før de nå motstrebende har akseptert en avgiftsøkning som bør være mulig å selge inn til selv de mest bensinprisfølsomme velgerne. Problemet for Erna Solberg er at Frp neppe vil gå en millimeter lenger. Hun sier da også at dette er alt regjeringen har å bidra med, men ber kritikerne vente til de ser helheten i budsjettet på torsdag.

For Venstre og KrF er avgiftene på bilbruk et viktig element i en ambisjon om reell reduksjon av CO2-utslipp. Venstre-leder Trine Skei Grande kom i vår nærmest med et ultimatum til statsministeren da hun sa at regjeringen ikke har noen fremtid «hvis dette ikke blir tidenes klimabudsjett». Nestleder Terje Breivik sa i går at regjeringen ikke har skjønt alvoret.

Høsten vil vise om bensinpriser etter tretti år igjen kan utløse regjeringskrise.