Det er vel rundt 35 år siden jeg ble kastet ut fra rådmann Odd Sagørs kontor med følgende beskjed: Vi vil ha oss frabedt uforskammede spørsmål fra unge journalister.

For meg er dette blitt et kjært minne om et varmt menneske.

En tøffing som ikke lot noen - hverken journalister eller politikere - slippe unna med det han mente var impertinente spørsmål - selv om han ikke brukte akkurat den formuleringen.

Tidene har forandret seg. Men Sagør hadde også vært en markant og innsiktsfull ordfører, og han holdt ufravikelig fast ved et viktig prinsipp, nemlig den hårfine balanse mellom hva som er administrasjonens og politikernes oppgaver. Politikerne kan kritisere administrasjonen, men ikke overta dens arbeid. Politikken i Trondheim er i de senere år åpenbart tilsjasket av en manglende respekt for denne viktige regel. Og vi ser særlig i utbyggingssaker hvor håpløst resultatet kan bli.

I overkant av 600 personer gikk i protesttog mot utvidelsen av Trondheim spektrum.

Et viktig eksempel på at politikerne bør kjenne sin besøkelsestid er den såkalte

Gulltanna, som bør gå over i historien som et trist eksempel. Allerede før administrasjonen var ferdig med sin innstilling, var politikerne på ballen og sørget for en uryddig prosess som endte med at formannskapet vedtok det bygget som nå står der, i strid med utbyggers forslag som kanskje var bedre. Etter mye frem og tilbake endte hele prosessen med at i alle fall én av politikerne uttrykte sin misnøye med resultatet og

angret seg. Det står respekt av å beklage, men for byen ble prisen for høy.

Det er vanligvis ikke mange å se på tilhørerbenken når bystyret samles til møte. Men de siste månedene har det faktisk vært overraskende mange diskusjoner med stor underholdningsverdi for den politisk interesserte. Det er «strekk i laget» i den rødgrønne storkoalisjonen. Det politiske landskap er i dag mindre oversiktlig enn man skulle tro bare for noen måneder siden. Høyre som i utgangspunktet er ganske isolert sammen med Fremskrittspartiet, får nå støtte fra deler av koalisjonen i sitt krav om å reversere Nidarø-utbyggingen. At ikke alt har kjørt seg fast mellom blokkene, slik det en stund så ut, lover godt for en serie saker som venter på avklaring. Det er ikke tid for halvhjertede kompromisser i saker som betyr mye for byen, selv i et hundreårsperspektiv.

Les også: Her er hele Nidarødebatten. Over 90 innlegg: 77 nei, 11 ja og 4 tja.l

Helhjertede og robuste kompromisser inngås forresten i det politiske liv i korridorene. Det mente også stortingsmann

Celius i Nils Kjærs satiriske skuespill «Det lykkelige valg». Der er det godt å sitte, sa han om sin stol på Løvebakken, men innrømmet overfor sin Lavinia at det var i korridorene det skjedde. Uansett hvor man forhandler, trenger Trondheim nå bred politisk enighet for å få nødvendig trykk på mange og viktige saker. Og hvorfor skulle ikke det være mulig?

Blant de mest krevende valgene er: Skal storhallen bygges på Nidarø eller gjorde politikerne en tabbe i forrige runde? Og er det mulig å reversere? Skal universitetet ha mest å si når det gjelder campusvalg? Eller skal bystyret stå hardt på det man mener tjener byen best, når det skal bruke sin lovpålagte plikt til å vedta de nødvendige reguleringsplaner? Har bystyret tatt inn over seg de avgjørende prinsipper for en vellykket bydelsutvikling, og er det en tilfredsstillende dialog om Nyhavna?

Signert-skribenten Marte Hallem synes det er sørgelig lite som skjer på Facebook for tida

Og så, for å se på den andre siden av Sagørs krav til balanse - kan politikerne slå seg til ro med at rådmannen og byplankontoret er ajour i arbeidet med gode analyser av disse utfordringene?

Fredrik Lund, professor i arkitektur og billedkunst, omtaler Trondheim som «byen som ville så lite». Arkitekt Ole Wiig savner klare visjoner fra byplansjefen. Eiendomsutvikler Ivar Koteng mener at bydelen Brattøra, hvor han selv var eier, er blitt en

fiasko.

Nå er det jo heldigvis ikke slik at alt i Trondheim er mislykket eller kritikkverdig, slik man noen ganger kan få inntrykk av i byutviklingsdebatten. Likevel er det nok mange som savner mer tempo i prosessene. En god start er i alle fall å holde seg til Sagørs modell. Administrasjonen har nok å bryne seg på. Så får politikerne gjøre de lykkelige valg.

Ha en god helg!

Hør våre kommentatorer snakke om Robert Erikssons boklansering, fremtidens Trondheim og tv-serien «Nobel»

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.