Hvor er det grønne skiftet? Det har i hvert fall ikke gjemt seg i statsbudsjettet.

Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg før fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjettet 2017 for Stortinget torsdag. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix

Er dette virkelig alt? Litt økt CO2-avgift og noen få øre på bensin- og dieselavgiften, som til alt overmål er overkompensert i form av lettelser som gjør det billigere å være bilist. Dette er ikke bare lite, det er ikke et grønt skifte i det hele tatt. Det burde være unødvendig å bruke formelle argumenter for hvorfor statsbudsjettet skulle vært malt med et tydelig grønnskjær, men dette er altså greia: 4. november, om 29 dager, blir klimaavtalen fra Paris en folkerettslig traktat som binder Norge og over 190 andre land til forpliktelsen om å kutte klimautslippene mye og fort.

Sammenlignet med de fleste andre land har Norge små utfordringer. Men også vi må gjøre en jobb foir å kutte utslipp. Staten er en nøkkel for å få det til. Selv for heldige Norge haster det. Statsbudsjettet for 2017 er første anledning etter Paris-avtalen til å sette inn kraftfulle klimatiltak. Regjeringen har faktisk fått servert mulighetene på sølvfat. Stortinget har pekt ut kursen. I tillegg har Grønn skattekommisjon, et utvalg som Solberg-regjeringen selv har oppnevnt, foreslått helt konkrete og effektive tiltak for hvordan skatter, avgifter og subsidier kan være gulrot og pisk for å bidra til klimavennlig adferd. 2017 skulle bli året for et grønt skatteskifte, men det er nesten ingenting av det Grønn skattekommisjon foreslår som har fått regjeringens aksept.

Statsbudsjettforslaget bærer dessverre preg av at staten vil gjøre for lite for å bidra til det såkalte grønne skiftet. Det skal brukes 360 millioner kroner til karbonrensing og 221 millioner til innovasjon og forskning på klima og miljø. 2,3 milliarder går til Enova og 2,8 milliarder skal brukes til regnskog.Videre skal miljøbegrunnede avgifter økes med 1,6 milliarder kroner. Dette inkluderer noe høyere CO2-avgift på olje og noen få øre mer på de omstridte bensin- og dieselavgiftene. Disse to tingene utgjør faktisk hele regjeringens gulrot og pisk-tiltak i det grønne skatteskiftet. Det er nesten ikke til å tro!

I tillegg til småpengene, er det mange klimavennlige ord og vendinger i statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet. Da finansminister Siv Jensen torsdag formiddag la frem statsbudsjettet fra Stortingets talerstol, brukte hun flere ganger formuleringen «grønn omstilling». Ser vi bak de fine ordene, er det slett ingen grønn omstilling. Det er knapt en merkbar kursjustering. Alt i alt legger regjeringen frem skuffende få og små konkrete og virksomme klimatiltak.

Det er ille først og fremst for klimaet, men det er også uheldig for landets økonomiske utvikling. At kursen nesten ikke justeres, betyr at det må gjøres enda sterkere i fremtiden. Vi svekker også anledningen til å gripe de økonomiske mulighetene som ligger i et grønt skifte.

Selv Frp-ere vil om noen ganske få år kjøre utslippsfrie biler. Men statsbudsjettet bærer preg av at de akter å klore seg fast i bil-dinosaurer som skal spy ut CO2, lenge etter at vi andre har tatt konsekvensen av at verden går fremover.

Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen var begge kledd i blått da de la frem statsbudsjettforslaget i Stortinget. Det hadde vært ikke bare kledelig, men også nødvendig, at de i tillegg hadde dandert med litt grønt.