Ordet høres ut som noe illeluktende vi lar rørleggeren ta seg av, men fortetting er selve nøkkelen til god byutvikling.
Fortetting er en utmerket policy. Så lenge den ikke misbrukes og så lenge den ikke lekker. Dessverre forekommer både misbruk og lekkasje litt for hyppig. Med merkelappen fortetting kan det bli for lett å få gjennom prosjekter som fortrenger den historiske byen, som spiser av grøntområder eller som popper opp i «eplehager» med konfliktpotensial. Vi må bygge tett, men ikke være tett i pappen, som Klaus Sonstad ga uttrykk for under folkemøtet om byutvikling denne uken.
Like problematisk er det at politikerne glemmer retningslinjene om fortetting når de sier ja til store prosjekter på dyrkajord øst for byen. Overvik og Rotvoll er omstridte eksempler. Under det nevnte folkemøtet ble denne ømme tåen tråkket på gang på gang. Både tidligere byantikvar Gunnar Houen, Nedre elvehavn-utbygger Terje Roll Danielsen og arkitektene Fredrik Shetelig og Ole Wiig mente at dette er dårlig byutvikling.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Enighet et stykke på vei
Fortetting har vært et styrende mantra i Trondheim siden årtusenskiftet. Utnytt ledige arealer innenfor de sentrale bydelene, slik at byen ikke trenger å ese ut i alle retninger og spise av dyrkajorda. Da kan vi bruke eksisterende infrastruktur, med kollektivruter, skoler, vei, vann og kloakk.
Vellykket fortetting finnes det mange eksempler på, både småhus og større prosjekter. Selv om arkitektoniske uttrykk kan diskuteres, er det etablert et helt nytt boligområde i Ilsvika der gamle næringsbygg er tatt vare på, samtidig som bebyggelsen på Ilsvikøra lever i beste velgående. Det er til og med blitt plass til et nytt grøntområde med åpen bekk. Men også her blir spørsmålet: Når er det nok?
Potensialet for fortetting i Trondheim er beregnet til 36 000 boliger, dessuten er det regulert områder til 39 000 boliger. Til sammen gir dette i teorien plass til 140 000 nye innbyggere.
Akkurat nå gror det frem et nytt boligområde på ruinene av Lilleby smelteverk. Her får vi boliger som ikke fortrenger, men overtar ledig plass etter tungindustri. I de nærmeste årene blir det spennende å følge med på hva som skjer på Nyhavna og Brattøra. Her skal politikere, utbyggere og arkitekter virkelig opp til eksamen.
LES OGSÅ KRONIKKEN: - Slå ring om gamlebyen
Det er også andre store arealer tilgjengelig som ennå ikke er tatt i bruk. Området mellom Lerkendal, Sluppen, Tempe og Valøya har en glissen blanding av boliger og næringsbygg. Dette er bydeler som kan gjøres mer attraktive, ikke minst ved å utnytte nærheten til Nidelva og NTNU. Utbyggerne vil imidlertid heller østover. Det som er billigst for dem, er gjerne dyrest for kommunen – og omvendt.
Eksempelet fra Singsaker, omtalt i avisen torsdag, viser hvor krevende det er å slippe til utbygging i «eplehager». At naboene protesterer, er ikke uventet, men i dette tilfellet er man også i ferd med å komme i konflikt med hensynet til en hundre år gammel bebyggelsesplan med store kulturhistoriske verdier. Et ja til sju boenheter her, vil fort åpne for flere prosjekter i det samme kvartalet – og i lignende bakhager i andre småhusstrøk av byen. Det er ikke sikkert at det er best for byen at vi lar denne typen fortetting få lov til å bre om seg.
Når det blir nødvendig å tøye regelverk og dispensasjonsmuligheter til det ytterste, kan det være grunn til å sette foten ned. Det beste ville vært å få på plass et bedre verktøy for å skille mellom ønsket og uønsket fortetting.
LES OGSÅ KRONIKKEN: Grenser for fortetting?
Utvilsomt har fortettingspolitikken bidratt til at Trondheim er blitt en mer kompakt by. 60-, 70- og 80-tallets utbygging av satellittbydeler er supplert med tusenvis av nye boliger innenfor de etablerte bydelene. Tankegangen har vært omfavnet av kommunen, om enn med skiftende klokskap.
God fortetting gir en bedre by, mindre bilkjøring, lavere kommunale kostnader – og det er jordvern i praksis. Samtidig kan «trylleordet» føre til dårlige beslutninger som gir tap av umistelige kvaliteter. Tomteverdiene er ofte så høye, og profittmulighetene så store, at det er nødvendig med tydeligere kjøreregler.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ta vare på bakgårdene
I mai i år vedtok et enstemmig bystyre at utbyggerne må vise at fortettingen ikke forringer bomiljøet, og de ba rådmannen lage en fortettingsstrategi. I beste fall blir den et verktøy for å skille mellom ønsket og uønsket fortetting. Det er avgjørende for fremtidens byutvikling.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.