Hvem har skipsjournalen fra den farefulle reisen som skulle bli starten på Lysholms linjeakevitt?

Hvordan kan den korrekte historien gjengis dersom kildematerialet fra seilskipet Throndhjems Prøves meget farefull seilas til Batavia har gått tapt?

En artikkel i Adresseavisen 23. januar 1963, med overskriften «Erik Bye lager TV-program fra Trondheims sjøfartshistorie», ville kanskje gi meg svar.

Journalisten hadde tilfeldig gått seg på Erik Bye og Odd Børretzen i en av byens gater. Bye kunne fortelle at de arbeidet med et program om Throndhjems Prøve. Den dristige reisen til Ostindia i 1805 trengte gode motiver fra gamle Trondheim.

Jeg kontaktet arkivet i NRK. Programmet var ikke å oppdrive, da alle opptaksbånd ble slettet og gjenbrukt på den tiden.

Gjennom kontakt med ulike museer fikk jeg blant annet tilgang på en annen artikkel. I Dagbladet 17. februar 1962 hadde Odd Børretzen skrevet en kronikk, illustrert med egne tegninger, og med tittel «En reise til Ost-Indien».

Børretzens artikkel, og annet kildemateriale, beskriver en historie som står i fare for å gå tapt.

Skipsjournalen fra reisen har jeg ikke klart å spore. Den skal visstnok være i privat eie i Oslo. Kildene knyttet til den omtalte reisen opererer med forskjellige datoer. Da blir det så som så med presisjonen.

Inntil videre må jeg derfor nøye meg med en rekonstruksjon så nær opp til sannheten jeg kan komme. Mitt inntrykk er at Børretzen kan ha hatt tilgang på skipsjournalen, men noen garanti har jeg ikke.

Throndhjems Prøve, også kalt Prøven, var det første seilskipet som ble bygd i Trondheim. Hun var en tomastet brigg på 200 tonn. Byens stolthet ble sjøsatt i 1780 fra Throndhjems verft – sørøst for Bakke bru.

To datoer verserer når det gjelder avreisetid. Børretzen opererer med 22. mars 1805. En annen kilde, Petter Andreas Gaustad d.e., skriver i sine nedtegninger: «1805 22/5 – Udklarer fra Thjem til Batavia.» Begge kilder opererer med samme dato for hjemkomsten. Som Gaustad skriver: «1807 15/6 – Indklarer fra Ostindien via København.»

Signert-skribent Anna Lian fant kjærligheten ved enden av bardisken på Blæst og mistet den igjen i en hullete sofa på Brukbar

Uansett la de ut på en meget lang og farefull reise. Napoleonskrigene raste i Europa, og kursen måtte legges nord for Skottland for å unngå den engelske kanal.

Pirater var en stor trussel. Interne konflikter, sykdom og død utgjorde også store utfordringer. I tillegg var den relativt lille farkosten til de grader prisgitt vær og vind.

Det må ha vært en spesiell stemning da Prøvens mannskap på 24 mann, med skipper Jacob Andreas Nordenberg fra Ørlandet i spissen, tok avskjed med sine nærmeste og beveget seg nedover Nidelven. I sin verste fantasi var de nok ikke klar over hva som ventet dem av strabaser.

Utfordringene må ha kommet tidlig. Ifølge Børretzen tok det to måneder før de kunne «kvittere losen utenfor Grip.» Først i slutten av juli passerte Prøven ekvator.

Reisen hadde vært dramatisk med mye dårlig vær. Mannskapet kjempet en hard kamp for å unngå havari etter at lasten forskjøv seg i et forrykende uvær.

Les også debattinnlegget: Min svaksynte kone klarer ikke å se hullene i byens fortau

Fra ekvator til Kap Agulhas brukte de to måneder, og to nye måneder over det Indiske hav under stekende sol før de nærmet seg målet. Etter to forsøk på å ta seg mot strømmen gjennom Sundastredet kunne båten endelig ankre opp i Batavia (Jakarta) 21. desember. Sykdom hadde tatt livet av kokken og en jungmann. Så vel mannskap som båt var sterkt redusert ved ankomst. Båten lå som et spøkelsesskip på reden.

Etter åtte måneder, og hardt arbeid med å få gjort Prøven sjødyktig, kunne de sette kursen hjemover. Returen skulle ikke bli mindre krevende. Mannskapet led av byllepest, skjørbuk og utmattelse, og underveis var de blitt redusert til 16.

I Kappstaden var farkosten nær ved å havarere da de nærmest ble rent i senk av et stort amerikansk skip. Utålmodigheten for å komme hjem må ha vært stor ettersom de valgte å legge kursen gjennom den engelske kanalen. Tre ganger ble de stoppet av britiske orlogsfartøyer og i tillegg beskutt flere ganger av en kutterrigg utenfor Dover.

Som ved et under seilte båten inn Trondheimsfjorden mer enn to år etter avreise og kunne klappe til kai 15. juni 1807.

Oppdraget var utført, men reisen hadde kostet. Åtte mann vendte aldri tilbake til sine. En last bestående av blant annet kaffe og sukker ble losset.

USA-ekspert mener Trumps eneste sjanse ligger i å gjøre Hillary Clinton mer upopulær. Han må dra henne ned i gjørma

Fem eikefat med potetsprit var med i retur. Det var ikke marked for produktet i de fjerne strøkene. Dette skulle bli starten på et forretningseventyr. To gangers passering av ekvator og verdenshav i kontinuerlig rullende bevegelse gjorde underverker. Innholdet skiftet smak og karakter under den lange reisen.

Lysholm Linieaquavit ble et produkt og Tønnegutten et varemerke godt kjent langt utover landets grenser.

Først når skipsjournalen kommer på plass vil vi kunne få verifiserte detaljer. Mitt håp er at den eksisterer. I det minste bør en kopi komme på plass i byens sjøfartsmuseum.

Gjennom foredrag og kurs bidrar Throndhjems Aquavit Club til å holde kunnskapen om reisen til Batavia, og det som skjedde på aquavitfronten før og etter, levende. Vi er opptatt av at all informasjon skal være korrekt.

At en av de nye aquavitprodusenter i Trøndelag i forbindelse med Matfestivalen 2016 synes å hoppe bukk over historien og Jørgen B. Lysholms betydning, er beklagelig. Når også kjente merkenavn blir omskrevet og benyttet som navn på egne produkter er det å betrakte som uakseptable overtramp.

Jørgen B. Lysholm bidro til å sette Trondheim ettertrykkelig på verdenskartet. Dette handler om historie, kultur og tradisjon som vi burde være stolte av.

Lysholms produkter og oppskrifter er flyttet til Arcus og Oslo, men den 210-årige historien kan ingen ta fra oss.

Hør våre kommentatorer snakke om byutvikling, boksing og festivalen Starmus (podcast spilt inn live på Byscenen)

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.