Byutvikling er mer enn å gi etter for første og beste krav.

På bildet er et av byens mest påtrengende linselus, på folkemunne døpt «Forargelsens bygg» – Gjensidigebygget – som blokkerer halve elveutløpet til «glede» for alle turister som hvert år besøker Lykkens portal.

Når jeg går over Gamle bybro og ser dette bygget, minnes jeg også på den postapokalyptiske ødemarka Brattøra, som er dødt for folkeliv og sterilisert til perfeksjon.

Hva har disse to utbyggingene til felles? La oss gjøre et lite dykk i historien. I Adresseavisen 6. juli 2002 kan en lese en interessant sak om den politiske behandlingen av Gjensidigebygget. I saken heter det:

«Flere andre ytret skepsis, blant andre Tore Paulsen Værnes (Ap) og Thorbjørn Bratt (V), men når de likevel stemte for var det fordi «premissene allerede var gitt».

Høres det kjent ut? Premissene er allerede gitt, saken er allerede avgjort, det finnes ikke noe alternativ. Det minner meg om en debatt vi har hatt gående i høst i Trondheim. I samme Adressa-oppslag kunne en lese videre:

«- Jeg gremmes hver gang jeg ser bygget, sier Rita Ottervik (Ap), som har vært med på å godkjenne prosjektet. I dag angrer hun bittert.»

Håkon Bleken skriver om kunsten som dør åndedøden

Men dét hindret ikke byens politikere i å opprettholde sine visjoner for store, flotte bygg i Trondheim by.

I Adressa 12. juli 2008 tok kommunalråd Geir Waage til orde for flere «signalbygg» i Trondheim, og la til sin avsmak for folks «høydeskrekk» i byen.

Utbyggerne tok ham så klart på ordet. Hans Hoff i Realinvest AS fulgte opp i Adresseavisen to dager etter: « - Kommunalråd Geir Waage etterlyste i sommer en mer spenstig arkitektur i Trondheim (…) Vi er villig til å betale 40–50 mill. kroner ekstra for å gi byen et spektakulært signalbygg på Brattøra (…) Trondheim er en liten by, og skal vi hevde oss må vi ha en arkitektonisk perle å vise frem, understreker Hoff».

Les også kronikken: Kommunen må bygge boliger som leies ut til selvkost

Og «arkitektonisk perle» ble det, gitt. La oss hoppe enda litt videre i tid – til 26. mars 2009. Da skrev Trygve Lundemo i Adresseavisen om byens politikere at «flere av dem angret etter Gjensidige-tabben. De bør ikke gjøre vedtak som gir dem grunn til å angre enda en gang».

Og anger ble det. All ære til Waage, som i fjor ikke lenger hyllet hotellet som «visjonær byutvikling», men angret offentlig i Adressa på hotellet og lovet at politikerne skulle lære av sine feil på Brattøra når Nyhavna sto for tur. «Gjensidigebygget på Elvehavna er et annet eksempel på bygg som ikke fungerer, sier Waage ».

Og hva er det verste ordet Waage kan komme på? Adressa har svaret:

« Og særlig kritisk er jeg til begrepet «signalbygg». Det fins ikke et mer forslitt ord, fra utbyggernes side».

Eller fra kommunalråders side, bør en vel legge til.

Fikk du med deg kronikken om jakten på historien om Lysholms linjeakevitt?

Slik går no dagan. Bygge- og utviklingssaker kommer og går. Når kommunalråder igjen og igjen sier at det ikke finnes noe valg, at «premissene allerede er gitt», da er det grunn til å stoppe opp og tenke seg om.

Ettertanke er en bra ting, men om vi lærer oss å holde hodet kaldt og se det større bildet når vi faktisk tar beslutningene, er det mye, mye bedre.

Byutvikling er mer enn å gi etter for første og beste krav. Det høres kanskje surt ut å være den som sier «nei». Men i byutviklingssaker, spesielt i byutviklingssaker, må det tas flere hensyn enn hvilke interesser som kan tjene på et bygg der og da.

Turister og utenlandsk næringsliv tiltrekkes ikke av pregløse høyhus og hoteller med en arkitektur kopiert fra Chelsea i New York fra årtusenskiftet.

De tiltrekkes av byens egenart, av vårt teknologiske miljø, av gode rammebetingelser og en frisk og kompetent befolkning, av velferdstilbud – og av en by som er vakker, unik og utstråler selvtillit for det den faktisk er.

Trondheim er ikke finansstrøket City of London. Vi er bedre enn det.

Hør våre kommentatorer snakke om byutvikling, boksing og festivalen Starmus (podcast spilt inn live på Byscenen)

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.