Trondheim kommune har blitt påført et netto «tap» på seks millioner på Brøset. Til sammenligning har forskningsmiljøet ved NTNU/SINTEF investert langt over 15 millioner kroner. Men er dette et tapsprosjekt?
Brøset er igjen i media, etter at Trondheim kommune nå tilsynelatende avskriver å utvikle området i egen regi.
De offentlige eierne fortsetter også den årelange krangelen om inntektene fra et potensielt salg av eiendommen.
For dem som har fulgt prosessen siden starten er dette en lite verdig sorti for et prosjekt som skulle vise hvordan Trondheim kunne lede an i kampen mot globale klimaendringer.
I motsetning til hva kritikerne av prosjektet hevder, kan pengene som er brukt på Brøset sees på som en framtidsrettet investering i kunnskap som blir helt sentralt i det grønne skiftet som nå er på alles lepper.
Da initiativet ble tatt på midten av 2000-tallet, tok vi utgangspunkt i FNs togradersmål som nå blir gjort folkerettslig bindende for Norge gjennom Paris-traktaten.
Les også Signert-skribent Tor Langbachs kommentar: Jeg blir bare så irritert!
De som har hevdet at Brøset var et luftslott drevet av idealisme og manglende kontakt med virkeligheten bør innse at de tiltakene som beskrives i dette prosjektet nå er langt mer relevant enn dagens praksis på svært mange områder.
For å komme i nærheten av slike utslippsreduksjoner som togradersmålet innebærer må transport, bygningsteknologi, energisystemer og forbruksmønster sees i sammenheng. Dette er det unike ved Brøsetprosjektet som gjør at det har satt en ny standard for områdeplanlegging i Norge, ifølge Norske arkitekters landsforbund.
Gjennom hundrevis av foredrag, forelesninger og studentprosjekter har de involverte aktørene fra Trondheim kommune og forskningsmiljøet ved NTNU/SINTEF bidratt til kompetanseutvikling og inspirasjon for byutviklingsprosjekter over hele landet der klima står i fokus.
Metoder for planprosesser, klimagassregnskap og transportløsninger som ble utviklet gjennom Brøsetprosjektet har blitt brukt som referanse, eksempelvis i sentrumsplanen for Brekstad, Zero Village Bergen, ny sykkelstrategi for Oslo og i planleggingen av regjeringskvartalet.
Våre intervjuer med involverte aktører i Trondheim kommune viser også at Brøsetprosjektet har hatt betydelig påvirkning på utformingen av kommunens egen klimapraksis, blant annet konkretisert gjennom Miljøpakken. Når Trondheim (forhåpentligvis) står først i køen for å motta 3,76 milliarder kroner i bymiljøavtale fra staten så kan det trekkes klare linjer til transportkonseptet som ble nedfelt i områdeplanen for Brøset. De seks millionene kommunen har investert kan derfor avskrives med relativt god samvittighet.
Les også kronikken: Kommunen må bygge boliger som leies ut til selvkost
Hva så med veien videre? Signalene fra Nils Kvernmo ved St. Olavs om finansiering av flytting til Lade er oppløftende og puster nytt liv inn i et prosjekt som de fleste nok hadde avskrevet i overskuelig framtid. Risikoen er imidlertid at eksisterende planer kastes på båten og at prosjektet «slaktes» for å oppnå kortsiktig fortjeneste for offentlige og private aktører.
Den vedtatte områdeplanen for Brøset er ikke perfekt, men bør sees på med edruelige øyne. Mye av kritikken mot prosjektet har vært basert på løsrevne sitater fra media og ukvalifisert synsing med referanse til elementer fra parallelloppdraget som aldri fant veien inn i bestemmelsene.
Både reguleringer, trender i befolkningen og den teknologiske utviklingen har innhentet prosjektet og gjør at planen framstår som langt mindre radikal enn da den ble unnfanget.
Eksempelvis kan byggeforskriftene kreve nullutslipp som standard før en eventuell detaljregulering på Brøset er ferdigstilt. Det finnes også pluss-hus-bydeler med mer enn ti års fartstid som teknologisk ligger langt tilbake for det som finnes på markedet i dag av solceller og lagringsmuligheter for lokal energiproduksjon. El-sykkel-revolusjonen og smarte mobilitetsløsninger har allerede forandret reisevaner og dette er en utvikling vi bare har sett starten av.
For å redusere økonomisk risiko for private utbyggere bør offentlig infrastruktur og investeringer fortsatt utgjøre en sentral del av et Brøset 2.0. Det er her positivt at fylkeskommunen melder inn arealbehov i forhold til videregående skole og kollektivknutepunkt.
Fikk du med deg kronikken om jakten på historien om Lysholms linjeakevitt?
I den vedtatte områdeplanen ligger det allerede inne kommunale tomter til skole, barnehage, helse/velferdssenter og idrettsanlegg/svømmebasseng og en gjennomgående kollektivtrasé som danner utgangspunkt for ny stamrute øst som kan realiseres dersom prosjektet kommer på skinnene igjen.
Vi kan ikke forvente at private utbyggere skal bære den fulle risikoen med å utvikle og markedsføre nye løsninger på klimautfordringene. Samtidig mangler det en del på erkjennelsen av at markedet skapes og opprettholdes i stor grad av det bransjen selv tilbyr av boformer.
Her har kunnskapsmiljøene en nøkkelrolle å spille gjennom forskning, utviklings- og pilotprosjekter som gir private aktører mulighet til å posisjonere seg, og bidra til å utvikle framtidens boligmarked.
Før noe av dette kan finne sted, må imidlertid den offentlige kranglingen mellom eierne opphøre. Dette prosjektet er større enn summen av enkeltaktørenes sektorinteresser.
Dersom togradersmålet ryker er det revnende likegyldig hvor mye penger som har havnet i lomma på Statsbygg, St. Olavs, fylkeskommunen eller private utbyggere. Tenk mer på ungene og barnebarna våre som skal leve på denne planeten etter 2050.
Hør våre kommentatorer snakke om byutvikling, boksing og festivalen Starmus (podcast spilt inn live på Byscenen)
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.