Det har vært mye sur Blæst i oktober, men varmen har trukket det lengste strået.

Jeg leste her om dagen at oktober var en rekordmåned for Trondheim hva varme gjelder. Ja, kanskje til og med for Norge. Eller Norden. Verden. Skikkelig varmt var det i alle fall. Jeg har ikke for vane å bry meg om verken vær eller vind, jeg kler på meg stillongsen og lua mi, og sier meg fornøyd med det.

LES OGSÅ SIGNERT: Det er en ukultur i Trondheim kommune

Men akkurat denne saken fanget oppmerksomheten min som en maursluker fanger maur. Jeg har faktisk brukt mye av oktober til å gå rundt å tenke på dette. Jeg har nemlig en teori om at varmen i byen vår har med mer å gjøre, enn bare den far og sønn Gislefoss måler med instrumentene sine. Grunnene er mange til at Trondheims-oktober har vært ekstra varm. Veldig mange. La meg ramse opp noen av dem.

1) Høstlyset har lekt grønnfargen av trærne. Tilbake står en helt fantastisk skogbrann uten både røyk og ild. Fargespillet fester seg til både hjerte, netthinne, mellomgulv og selvsagt instagramkontoer. *Dobbeltapp*.

2) Toåringen har oppdaget gleden ved å hoppe i nyraket løvhaug han selv har hjulpet til å rake. Å se en toåring frydefullt svalestupe ut i en dunge løv, vel, ja. Det er all love.

3) Nordlyset har drapert både trønderhimmelen og Facebook på nasjonalromantisk vis, imens vi småbarnsforeldre har sovnet på sofaen foran teven. (Vi har likt de magiske bildene deres dagen etterpå altså.)

4) Jonas vant Stjernekamp uten å engang ha kommet til finalen. Ikke lat som om du ikke synes han var noe annet enn rå.

5) P3-aksjonen skapte giverglede og hjertevarme til hele landet fra midt i hjertet av Trondheim. De lærte opp nye generasjoner til å sette pris på å gi. Hva er vel varmere enn det?

6) Trondheims befolkning har samlet seg, både en og to og tre ganger og sammen fortalt hvor skap bør stå og haller ligge. Samhold skaper varme. Nesten som å ligge i skje. #liggeiskjeforøya

7) Men i mitt hode så er det nok sola øverst i Søndregate noe av det som har varmet mest i oktober. Mest på lenge. Et evigvarende motlys. En levende og pulserende kulturklump med kunsthall, litteraturhus, bokcafé og bibliotek. Det er intet mindre enn fantastisk. Familien var allerede flittige brukere av biblioteket. Leseknapper har blitt tatt, bøker lånt og levert, lånt og levert, lånt og ja, du skjønner. Vi var fornøyd med tilbudet slik det var. Men det var før vi visste hva som lå i veggene.

Jeg forbinder egentlig den gamle brannstasjonen med åttitalls-juletrefester i gymsalene, men nå, nå er det fylt til randen med kultur. Resultatet er at jeg har blitt så forelsket i kulturkvartalet at det nesten er litt flaut. Åpningsarrangementene i seg selv var varme, både fordi det krydde av smilende folk, men også for at det potensialet som ligger i lokalene gjør at jeg sitrer etter mer. Gleder meg til neste boklansering, neste kunstutstilling, neste kaffekopp, neste hva som helst. Kulturkvartalet klarte faktisk alene å forsinke minusgrader og frost med minst to uker.

8) Tropevarmen som slo imot meg da jeg tidligere i uka her kunngjorde at jeg har sluttet i jobben min, og begynt i Jobben Min, var også en høydare. Makan til støtte og hjertevarme skal du lete lenge etter.

Jeg har ikke vært gründer på ti år, så det var virkelig veldig overraskende og fint at det ble tatt så godt imot. Kjente som ukjente har sendt av gårde lykkeønskninger, så nå skal jeg gründe til jeg blir både gul og blå. Kall meg bare Gründe Svan.

Så, kjære varmerekord-Trondheim. Du er varm uansett temperatur du, og det er akkurat sånn jeg liker deg. Fortsett med det.

Bonus: (Og, sånn for å toppe oktobervarmen, så kommer det et utspill på Finn.no fra et nydelig par fra Hegra som smelter selv de kaldeste muggspiserne der ute. Oktobervarmen kommer til å vare til jul. Minst.)