Alf Steinar Sætre, Professor Institutt for Industriell Økonomi og Teknologiledelse, NTNU, Lisa Græslie, Ph.d. kandidat ved forskerskolen i innovasjon NORSI-PIMS, Rikke Stoud-Platou, Ph.d. kandidat ved forskerskolen i innovasjon NORSI-PIMS og nærings-ph.d. i NTE og Bård Benum, CEO, Powel AS

Innovasjon i etablerte bedrifter krever mer enn å ansette rådgivere som har erfaring med lean eller en endringsprosess. Det er ikke fullt så enkelt.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

På veien mot et Norge etter oljen, Norge 2.0, har gründere fått en nøkkelrolle for verdiskaping og næringsutvikling. Stadig flere norske gründersuksesser, oppstartsselskaper og venturekroner viser evne og vilje som gir grunn til å se lyst på fremtiden. Men når kun halvparten av alle oppstartsbedrifter får feire ettårsdagen sin og mindre enn en tredjedel får fylle fem år, er det risikabelt å tro at oppstartsbedrifter alene kan bygge Norges velstand i årene som kommer.

Heidi Aabrekk deltok sist uke i gründerkonkurransen Innovator 2016

I Adressa 20. september skriver Gunnar Okstad treffende: «Nyskaping handler ikke bare om muligheten til å føde nye bedrifter. Vel så viktig er de innovasjoner som kan komme fra eksisterende virksomheter». Dynamikk og omstilling i Norsk næringsliv og industri kommer ikke først og fremst gjennom nyetableringer. Norge trenger både levedyktige oppstartsbedrifter og levedyktige etablerte bedrifter. Etablerte bedrifter sitter på et stort potensial for innovasjon og verdiskapning.

Etablerte bedrifter møter helt andre utfordringer enn gründere når det gjelder innovasjon. Det er mye etablerte bedrifter kan lære av oppstartsselskaper, blant annet å holde fokus, formidle ideen, og å søke nye kontakter og nettverk. Etablerte bedrifter har imidlertid andre forutsetninger. De har sine kunder, sine produkter og tjenester, sin kompetanse og sine stadig mer effektive prosesser. Innovasjon i etablerte bedrifter krever mer enn finjustering av eksisterende prosesser.

Ideene kan florere på gulvet og engasjementet og ønsket om å innovere kan være på topp. Men bedrifter står stadig overfor de samme spørsmålene: Hvilke idéer er gode eller dårlige? Når bør vi forkaste en idé? Og, når bør vi hive oss rundt og utnytte en idé? Hvordan tar vi de beste idéene videre? Hva om en idé er god, men ikke hører hjemme hos oss? Hvordan organiserer vi innovasjonsaktivitetene våre? Ofte legger lønnsomme eksisterende produkter og produktgrupper, snubletråder i veien for utvikling av nye produkter og tjenester. Fremtidige markeder blir totalt overskygget av eksisterende kundegrupper.

Forskning viser at hvordan etablerte foretak organiserer sin innovasjonsaktivitet har stor betydning for resultatet av innovasjonssatsingen. Det å få til innovasjon i etablerte bedrifter krever mer enn å ansette innovasjonsrådgivere som har tidligere erfaring med lean eller en endringsprosess. Det er ikke fullt så enkelt.

Norge 2.0 er avhengig av at eksisterende bedrifter fullt ut utnytter det innovasjonspotensialet som ligger i eksisterende verdikjeder, eksisterende kompetanse innenfor både produksjon og marked. Det er rett og slett verken tjenlig eller mulig at alt skal bygges fra grunnen av gjennom gründeretableringer. Heiagjengen for innovasjon og et bærekraftig og dynamisk næringsliv i Norge har vært lite opptatt av etablerte foretak der brorparten av sysselsettingen i Norge faktisk er.

Etablerte selskaper som driver fram helt nye forretningsmodeller, produkter og tjenester skaper større verdier og flere nye arbeidsplasser enn oppstartsselskaper. Om ikke store norske organisasjoner evner å innovere og fornye seg, så vil velferdssamfunnet Norge ikke lenger være bærekraftig. Norsk næringsliv er omstillingsvillig og foroverlent. Undersøkelser viser at tre av fire toppledere mener innovasjon er strategisk viktig for egen bedrifts framtid. Sammen med kompetanse i fagmiljøene utgjør dette et veldig godt utgangspunkt for nyskaping.

På NTNU har vi startet et initiativ der vi bringer sammen ledende tenkere og forskere innen innovasjon og strategi. Vi hadde nylig besøk av en av verdens fremste innovasjonsforskere, Harvard-professor Clayton Christensen som var her for å stimulere og utfordre norsk næringsliv å bli bedre på innovasjon. Her ser vi kraften og potensialet som ligger i møtet mellom akademia og næringsliv.

Og vi ser entusiastisk fram til flere slike møter mellom ledende forskere og norsk næringsliv i teknologihovedstaden Trondheim.

Stadig flere utdanningsinstitusjoner i Norge tilbyr gode entreprenørskapsutdanninger, og her er NTNU best i klassen. I nesten hver en by og tettsted finner vi inkubatorer fylt med unge håpefulle oppstartsselskaper. Men, i en tid med store krav til omstilling på veien mot Norge 2.0, er det også viktig at universiteter og høyskoler utdanner framtidens ledere som har faglig tyngde til å takle de utfordringer som ligger i det å drive innovasjon i etablerte bedrifter.

Hvor finner vi denne typen kompetanse og utdannelser? Hvor blir det av inkubatorene hvor etablerte bedrifter kan sende sine innovasjonsprosjekter? Studenter og fagstab på NTNU er mer enn klar til å ta utfordringen.

Hør våre kommentatorer snakke om klovner, Trump og doping

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.