Adresseavisen kjører en serie kritiske artikler om Arbeiderpartiet og meg. Bakgrunnen er enkel: Jeg er ikke heltidspolitiker, men driver med politikk på fritiden og har derfor en vanlig jobb.

Jeg er glad for å jobbe for et selskap som bygger nye boliger, investerer i industri og skaper nye arbeidsplasser i teknologibedrifter. Men noen ser ut til å mene at dette er uforenelig med å være politiker.

I Trondheim og Norge har vi et demokrati som er tuftet på at mennesker fra alle samfunnslag og med ulik yrkesbakgrunn skal kunne delta aktivt som folkevalgte. Et sterkt demokrati avhenger av at man har en bred sammensatt kompetanse hos de folkevalgte, enten de jobber ved for eksempel sykehjem, skoler, i bank, i oljeselskap, i miljøorganisasjoner eller i eiendomsbransjen. Slik kan politikere med ulik kunnskap og kompetanse utfylle hverandre og fatte bedre beslutninger.

Samtidig kan jobben man har skape interessekonflikter når ulike saker behandles i politikken. Derfor har vi klare regler for hvordan vi folkevalgte skal håndtere slike saker. Enkelt sagt er det slik at dersom man har egeninteresse i en beslutning som skal tas, skal man ikke delta i å ta beslutningen. I eiendomssaker hvor min arbeidsgiver og jeg har interesser, som for Overvik, Kastbrekka og Være, har jeg fulgt disse reglene til punkt og prikke. At det finnes enkelte som ønsker å score egne politiske poeng ved å kritisere uansett, får så være. Det forandrer ikke fakta.

Både Adresseavisen og en rekke kilder har slått fast at alle regler er fulgt. Nettopp derfor er det skuffende at Adresseavisen i sin presentasjon av saken bidrar til å skape det motsatte inntrykket. Det er et grunnleggende prinsipp i god presseetikk at man ikke skal gå lenger i presentasjonen av en sak enn det faktisk er grunnlag for. At disse sakene har vært behandlet helt etter boka, og at alle regler for inhabilitet er fulgt, er neppe inntrykket den vanlige leser sitter igjen med etter Adresseavisens artikkelserie.

Her er faktaene som Adresseavisen ikke er så opptatt av:

I Overvik-saken har jeg meldt meg inhabil og ikke deltatt i behandlingen av saken, verken i komite eller bystyre, fordi min arbeidsgiver eier en andel av området. Jeg har heller ikke deltatt i interne behandlinger av saken i Ap, men alltid forlatt rommet når saken har blitt diskutert.

Da Kastbrekka ble omregulert var jeg i permisjon, og deltok ikke i behandlingen av saken verken i komite eller bystyre. Fordi jeg jobbet med området for min arbeidsgiver, deltok jeg heller ikke i behandlingen av saken internt i Ap.

Være er et område Adresseavisen til nå ikke har skrevet noe om, hvor min arbeidsgiver og jeg har interesser i en opsjonsavtale. Jeg har vært helt åpen på mine interesser i området, og herunder varslet om disse internt i mitt parti. Jeg fortalte også Adresseavisen om dette allerede i sommer. Allikevel er jeg ikke i tvil om at avisen har tenkt å presentere saken som en slags «ny avsløring» med påfølgende kritikk, til tross for at alle regler er blitt fulgt også i denne saken.

Være er aldri søkt omregulert, og en endring av reguleringsstatus for opsjons-området har dermed heller ikke vært til politisk behandling. Området ble derimot diskutert da bystyret vedtok en grønn strek, der Ap sammen med et bredt flertall i bystyret gikk inn for å verne halvparten av dyrkajorda i Trondheim, men hvor 14 områder ble bestemt ikke å inngå i grønn strek. Være utgjør en bit av ett av disse 14 områdene. Også her deltok jeg ikke i den politiske behandlingen av alle enkeltområdene i saken.

I reguleringssakene som omhandler min arbeidsgiver og meg har jeg altså fulgt reglene og opptrådt ryddig, slik alle de 67 bystyrerepresentantene skal gjøre. Jeg vil fortsette å kjempe for Arbeiderpartiets program og argumentere for kravet om at man i Trondheim må bygge flere boliger, så vanlige folk får muligheten til egen bolig til overkommelig pris. Det handler om mitt engasjement, om dem jeg kjemper for. Men i reguleringssaker hvor min arbeidsgiver og jeg er involvert, vil jeg fortsatt erklære meg inhabil og opptre i tråd med reglene.

For Adresseavisen er ikke dette nok. De ser ut til å mene at jeg, og kanskje andre fritidspolitikere som har tilsvarende jobber i privat næringsliv, bør holde oss unna politikken. Det hjelper ikke at vi følger de samme reglene i reguleringssakene som alle andre bystyrerepresentanter. Det ville gjøre demokratiet vårt fattigere om folk som jobber i næringslivet skulle være utelukket fra politikken. Mitt engasjement for arbeid til alle, for skoler og barnehager, for et boligmarked for vanlige folk, for en trygg eldreomsorg og gode sykehus, er ikke mindre fordi jeg til daglig jobber i næringslivet.

Adresseavisen artikler om reguleringssakene utlegges som at avisen har gjort avsløringer, til tross for at de sentrale fakta i disse sakene ble redegjort for til journalistene allerede sommeren 2016, og har vært godt kjent. Selv om avisen selv erkjenner at jeg har fulgt reglene i disse sakene, bygger man opp en historie som etterlater et feilaktig inntrykk. Det er pressens ansvar å drive kritisk gransking. Men systematisk mistenkeliggjøring av enkeltpersoner uten grunnlag i fakta, er ikke en del av et slikt oppdrag. Fakta er fakta, tross alt.

For å sitere tidligere statsråd Ola Borten Moe: «Uriktige og udokumenterte påstander blir ikke korrekte selv om de fremmes flere ganger – også på redaksjonell plass i Adresseavisen.»

NB! Artikkelforfatteren ønsker å understreke at denne teksten ble sendt inn mandag

14. november. Adresseavisen har avslått å publisere den tidligere, siden den kommenterer opplysninger som først ble omtalt lørdag 19. november.