Venstres brudd med regjeringen forsterker presset mot KrF, som i dag trolig følger etter. Det er ikke gitt, men det borgerlige samarbeidet bryter uansett sammen.

Solberg-regjeringen lever farligere for hver dag som går. Et ultimatum på bil, bensin og bom som Fremskrittspartiet fikk presset på plass i forslaget til statsbudsjett, kan velte hele regjeringsprosjektet. Etter at Venstre tirsdag brøt budsjettforhandlingene, er i realiteten samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og sentrumspartiene også brutt.

Dermed vil regjeringen måtte gå inn i budsjettvedtakene førstkommende mandag uten en samarbeidsavtale i ryggen, dersom ikke et under skulle skje i tolvte time. Det må i så fall Kristelig Folkepartis leder, Knut Arild Hareide, stå for. Bryter han med Venstre og redder regjeringen, vil det nok falle i god jord i mange lokallag langs kysten, der KrF står sterkest. Bryter han med regjeringen, slik Venstre har gjort, vil det bli godt likt i partiets mer urbane miljøer, der KrF står meget svakt.

Venstre har gjort et valg som legger sterkere press på KrF enn regjeringen. For Erna Solberg kan leve med Hareides støtte frem til valget neste høst. Men kan KrF leve med det etter å ha vedtatt i landsstyret nylig at de ikke vil støtte en regjering med Frp? Tvilen er sterkere enn troen i KrF, som trolig også velger brudd i budsjettforhandlingene onsdag.

Presset mot regjeringen begynner å bli som kniven mot strupen. Men statsminister og finansminister, Høyre-leder og Frp-leder, sitter som dronninger på haugen, som om de ikke ser at noe må gjøres. Rett nok avlyste Erna Solberg turen til Trøndelag tirsdag, men hva så? Og Siv Jensen arrangerte tirsdag krisemøte med landsstyret, som det er god grunn til å tro var strålende fornøyd med at Venstre trakk seg fra forhandlingsbordet. Hvorfor Siv Jensen måtte spørre sine fremste representanter om de vil godta dyrere bilbruk er en gåte. Som du roper i skogen får du svar.

Det mest forunderlige er likevel at statsministeren har tatt så lite styring og vært så lite resultatorientert i sluttfasen. Og det er fortsatt ubegripelig at hun lot Frp stille ultimatum på bensin, til og med før budsjettet ble lagt fram. Aldri før i denne stortingsperioden har Solberg gjort noe tilsvarende. Hun har som statsminister vært meget romslig overfor alle hun samarbeider med. Slik denne budsjettkrisen tar form, er det grunn til å spørre om hva slags styring Solberg har.

For øyeblikket står de borgerlige partiene lenger fra hverandre enn noen gang denne perioden. Situasjonen er borgerlig kaos og ikke borgerlig samling, slik det var for tre år siden. Kanskje ligger det et håp for de borgerlige i budskapet fra Siv Jensen tirsdag kveld, der hun formidler at Frp ikke har låst døra og kastet nøkkelen, men fortsatt har vilje til å gå videre.

Frp har valgt en strategi i denne budsjettprosessen som er helt utenom det vanlige for et regjeringsparti. Motstanden regjeringen fikk på budsjettet, var nesten som bestilt, men hardere enn det var grunn til å vente fra miljøorganisasjonene og samarbeidspartiet Venstre. Det som skulle være et grønt budsjett, var grått. Det er omtrent alle utenom regjeringssystemet enige om, også mange i næringslivet.

I denne budsjettprosessen har Frp vist seg mindre styringsdyktig enn selv SV under den rødgrønne regjeringstiden. SV tok veto, sa nei og protesterte for all verden, men ble med på ferden.

Her er foten satt ned, og de står på den.