KrF og Venstre står i fare for å miste sin troverdighet

Kristelig Folkeparti kunne ikke fortsette alene uten Venstre. Dette handler verken om nyansene på KrFs grønnfarge eller om budsjettseire, det er mer alvorlig enn som så. For KrF er dette både et verdivalg og et strategisk veivalg. Det finnes ikke sølvpenger nok som kan friste KrF til å stå alene som garantist for en Frp-regjering. Til det er avstanden mellom KrF og Frp for stor. Ikke nødvendigvis i kroner og øre, men i sentrale verdier. En støtte til regjeringen vil også være et brudd med de sterke båndene til Venstre. Selv om også KrF og Venstre er svært forskjellige partier, har de en sterk lojalitet til hverandre. De har gått inn i regjeringsprosjektet som et par, og lar ikke regjeringen splitte dem. Til det hefter det for mange potensielle nedsider ved å være regjeringens støtteparti. Heller ikke meningsmålingene tyder på at dette er en god posisjon før valget.

Klimasaken har ligget som en mørk sky over den blå regjeringen. Det har virket som en uløselig oppgave å forene klimapartiet Venstre og bilpartiet FrP. Venstre har hele tiden flagget klima som den viktigste saken, og med Paris-avtalen kan de gjøre det med større tyngde. Det har virket nesten parodisk at de skulle lykkes med å gjennomføre det grønne skiftet sammen med Frp, det eneste partiet som tviler på menneskeskapte klimaendringer. Frps klimaskepsis kleber til Venstre som et klamt dusjforheng. I motsetning til mange andre saker som er løsbare bare det finnes penger nok, er det vanskelig å løse klimakrisen med penger og lunkne kompromisser. Venstre ville ødelagt sin egen troverdighet dersom de ikke setter hardt mot hardt. Klima er ikke noen «både og»-sak.

For mange virker det både underlig og uforståelig at bilavgifter skal splitte et borgerlig regjeringsprosjekt. Det virket som en lite smart taktikk fra Frp å legge ned ultimatum på bilpakken allerede før forhandlingene var i gang. De sørget for at frustrasjonen var stor hos støttepartiene før de kom til forhandlingsbordet. Nå er smertegrensa nådd. Det betyr ikke at det blir et endelig brudd. KrF-leder Knut Arild Hareide er tydelig på at han har døra åpen 24- timer i døgnet, til og med på søndag. Invitasjonen til nye forhandlinger var ikke til å misforstå. Det blir neppe noe problem å få med seg Høyre. Statsminister Erna Solberg har allerede invitert KrF og Venstre til nye samtaler.

Ballen ligger nå hos Frp. Mange har spekulert i om Frp egentlig ønsker et brudd. Ingen tviler på at bilen betyr mye for Frp. Spørsmålet er hva som betyr mest - bilen eller regjeringen.