Fri flyt av billig kreditt er en tikkende gjeldsbombe for husholdninger og norsk økonomi.

Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, la onsdag frem rapporten «Finansielt utsyn 2016». Baltzersen og Finanstilsynets er nærmest forpliktet til å være bekymret, men det er all grunn til å ta deres bekymring om gjeldsvekst på største alvor. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Fortsatt dukker det opp virkninger av oljeprisfallet, som når rederiet Boa Offshore nå har økonomiske problemer. Alt i alt ser det likevel ut til at Norge håndterer oljeprisfallet godt. Det vi bør bekymre oss mer for, angår ikke en bransje, men at husholdninger og kommuner er i ferd med å synke ned i det som kan bli uhåndterlig stor gjeld.

Utlånene til husholdninger og kommuner fortsetter å øke kraftig. Gjeldsgraden, det vil si forholdet mellom gjeld og inntekter, blir også høyere. Det er skummelt fordi det er inntekter som skal betale renter og avdrag. Finanstilsynet la onsdag frem analyser som viser at låntagere under 40 år nå er særlig sårbare hvis rentene øker, boligprisene faller, eller de mister inntekter.

Samfunnet er preget av et påtagelig fravær av vilje til å motvirke utviklingen der økt gjeld fører til at husholdninger og kommuner blir stadig mer økonomisk sårbare. Av et utvalg andre rike industriland, er det bare i Nederland og Danmark husholdninger har enda høyere gjeldsgrad enn i Norge. Etter finanskrisen gikk det galt i begge de to landene, med arbeidsledighet og nedgang i levestandard som konsekvens.

Det kan hende at det denne gangen går bedre i Norge enn i Danmark, Nederland og andre land som har hatt sine boligbobler. I så fall skyldes det ikke at vi her i landet er mer robuste og er bedre forberedt. Utviklingen fortsetter, med økning i boligpriser, utlån og gjeldsgrad. Det er skummelt når sentrale forhold i samfunnsmaskineriet er basert på flaks og tilfeldigheter.

Det minste som må skje er at myndighetene hører på egne fagorganer og gjør forsiktige innstramminger i bankenes utlån. Regjeringen bør også lytte til Finanstilsynets bekymring om at den sterke økningen i forbruksgjeld truer med å bringe mange enkeltpersoner ut i økonomisk uføre.

Husholdninger, næringsliv og kommuner er helt avhengig av tilgang til kreditt. Men for mye av det gode kan bli et problem både for enkeltpersoner og for resten av samfunnet.