Krangelen om statsbudsjettet endte med at Siv og Trine ble enige om mer biodrivstoff. Det er dårlig nytt for begges velgere.
Mer biodrivstoff på tanken er dessverre mye mindre klimavennlig enn Venstre vil ha oss til å tro. Dessuten kan det føre til at drivstoffprisen øker med 75 øre utover det som var Fremskrittspartiets ultimatum. Begge velgergruppene har dermed fått noe de ikke har grunn til å være fornøyd med.
De som tror at nå er det bare er «tut og kjør» som før fordi drivstoffet er blitt så miljøvennlig, kan ha grunn til å føle seg lurt.
Å fremstille budsjettforliket som en seier for klimaet, er en av høstens større politiske overdrivelser. Tiltakene for å få ned CO₂-utslippene fra biltrafikken er ikke mye å skryte av. Verst blir det når økt innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel blir holdt frem som et viktig tiltak.
LES OGSÅ: Miljøbevegelsen skeptisk
I dag er det et krav at det skal være 5,5 prosent biodrivstoff i all bensin og diesel. Fra nyttår skal innblandingen øke til 7 prosent. Sist helg fikk Venstres Trine Skei Grande presset gjennom at innen 2020 skal andelen biodrivstoff være 20 prosent. Arbeiderpartiet på sin side vil øke innblandingen til hele 40 prosent innen 2030. Det er en gåte hvordan de skal få dette til å bli klimavennlig.
Her, kjære leser, er det nødvendig med en liten naturfagstime. Årsaken til at biodrivstoff i utgangspunktet regnes som klimavennlig, er at det lages av planter som mais, raps eller sukkerrør. Disse plantene tar opp CO₂ under veksten, slik at utslippet ved forbrenning i bilmotoren blir det samme som det som nettopp ble bundet av plantene. Klimautslippet blir tilsynelatende null. Så langt, så bra.
Haken er imidlertid at plantene som biodrivstoffet er basert på, like gjerne kunne vært brukt til mat for sultne mennesker. Det er ikke så lurt å helle mat på bensintanken. Dessuten, og i klimaperspektiv enda viktigere, fører etterspørselen etter biodrivstoff til at regnskog blir hogd ned for å dyrke disse vekstene. Som kjent binder regnskogen enorme mengder CO₂. Norge bruker flere milliarder kroner på å bevare regnskog.
I vår vakte det oppsikt da det ble kjent at norsk biodrivstoff som skulle være bærekraftig, viste seg å være basert på palmeoljeproduker med negativ konsekvens for regnskogen. Drivstoffprodusentene kjøper råstoff der det er tilgjengelig og til lavest mulig pris.
Les lederen "Miljøtiltak som virker mot sin hensikt"
Etter hvert har politikerne skjønt dette. Derfor skal det nå satses på «avansert biodrivstoff» som ikke er basert på matplanter eller regnskogarealer. Isteden skal råstoffet hentes fra norsk skog.
Det høres vakkert ut, men heller ikke denne løsningen går i hop. For det første er det bare cirka en tredel av biodrivstoffet som skal være «avansert», for det andre blir det vanskelig å skaffe råstoff. Greiner fra hogst og avfall fra sagbruk blir ikke nok, trolig må vi ta av skogen.
Siden det tar 70–90 år å fornye skogen etter hogst, tar det like lang tid før klimaregnskapet blir nøytralt. Så god tid har vi ikke. I mellomtiden slippes det ut like mye CO₂ som med vanlig bensin og diesel. Dessuten, biologene forteller oss at hogst fører til store utslipp fra selve skogbunnen. Oppå det hele er det bare en liten del av energien i trevirket som blir utnyttet når det blir brukt som drivstoff.
Best for miljøet er det å bruke skogen som byggematerialer til erstatning for betong og stål eller til lokal varmeproduksjon (ved) og elproduksjon.
Det er ikke første gang biodiesel skaper strid. I forbindelse med statsbudsjett og finansdebatt i 2007, ville Jens Stoltenberg beholde avgift for biodiesel på linje med vanlig diesel. Han mente det ikke var noe miljøtiltak. Pressen, miljøorganisasjoner, opposisjonen og samarbeidspartnere raste.
Fortsatt ser det ut til at enkle politiske poenger er lettere å selge enn fakta, særlig når fakta er omstridt. Biodrivstoff basert på avfall kan være fornuftig i mindre målestokk, men som svar på den store klimautfordringen med bilbruk er det et blindspor. Mindre bilkjøring og alternative motorer må være bedre.
Venstres klimavenner sitter igjen med et liksomtiltak, mens Frps bensinprisfundamentalister likevel må betale mer for å fylle tanken.
LES OGSÅ: Her er endringene i statsbudsjettet