Det finnes grenser for hvor lenge ildsjeler kan drive et miljø som visstnok skal være framtida for byen vår. Heldigvis viser politikerne tegn på at de mener alvor i gründerpolitikken.
Sist uke feiret Work-Work, kafeen og gründer-arbeidsfellesskapet nederst i Munkegata, ettårsdag. Med seg inn i sitt andre år har Work-Work fått en finfin gave fra trondheimspolitikerne, en gave de kan dele med Digs, NTNU Accel og de andre aktørene i nyskapingsbyen: Et budsjett-løfte om to millioner kroner til gründertiltak i Trondheim det neste året. Et bevis på at politikere følger opp gode intensjoner med handling.
Gründermiljøet får to millioner
I flere år nå har «gründerbyen Trondheim», «innovasjonshovedstaden i Norge», vært begreper både politikere og unge etablerere liker å snakke om. Vi har potensial til å bli et mekka for kommersialisering av forskning, heter det. Trondheim kan visstnok også bli hjembyen til de neste internasjonale teknologi-suksessbedriftene.
Liten bransje
Kombinasjonen av et teknisk universitet, en relativt ung befolkning med høy utdanning og et ganske lite bymiljø gir i alle fall i teorien gode groforhold for oppstartsmiljøer. Særlig hvis det også finnes tilgang til kapital og investorer som tør ta en sjanse på en god idé i en tidlig fase.
Men frekventerer du en del meetups, hackathons og frokostseminarer for gründermiljøet i Trondheim, er det en ting du ikke kan unngå å legge merke til oppi alle buzzordene: Du møter de samme menneskene overalt. Gründermiljøet er rett og slett ikke så stort. Ennå.
Nettopp derfor er politikernes bevilgninger til gründermiljøet i neste års trondheimsbudsjett oppløftende. For det tar tid å bygge opp et stort og sterkt miljø og etablere arenaer der de som har ideer til å skape noe nytt kan møte andre som kan hjelpe dem videre med kompetanse, kapital eller kollegiale innspill.
Alt kan ikke være dugnad
Så langt har dette arbeidet i stor grad skjedd på dugnad. En rekke ildsjeler som tror hardt på at fellesskap gir grobunn for nyskaping har jobbet seine kvelder, lange dager og investert egne penger for å få det til. Som resultat har vi fått opptil flere møteplasser, faglige initiativer og erfaringsdeling i nyskapingssektoren. Men en innovasjonsby kan ikke leve på luft og kjærlighet alene. Og det finnes grenser for hvor lenge ildsjeler kan drive et miljø som visstnok skal være framtida for byen vår.
Ved første gjennomlesning framsto gründerstrategien bystyret i Trondheim vedtok i høst som så mange kommunale planer: Det er lett å se gode intensjoner, men vanskeligere å se de konkrete tiltakene som virkelig skal gjøre Trondheim til en mer attraktiv gründerby. Kommunebudsjettet var første prøve på om det finnes politisk vilje til å gjennomføre og ikke bare snakke.
Politiker-ildsjeler
Det finnes ildsjeler i politikken også. Noen av dem har gått grundig til verks i arbeidet med gründerstrategien. De har snakket med en rekke sentrale personer i nyskapingsmiljøet og fått gode råd om hvordan et politisk apparat rundt innovasjon best bør utformes: Ikke start noe nytt som kan konkurrere ut det ildsjelene allerede har fått på plass, samarbeid heller med de miljøene som allerede finnes. Nå leverer disse politiker-ildsjelene ved å få med resten av bystyret på å bruke penger der det enklest får effekt. I tillegg har de bygget tverrpolitisk enighet om virkemidlene, den politiske diskusjonen har mer gått på hvor mye penger som skal brukes enn på hva de skal brukes til.
KRONIKK: For få gründere overlever
To millioner kroner er et bitte lite beløp i et kommunalt budsjett. Men for nyskapingsmiljøene i Trondheim gir det muligheter til å fortsette det arbeidet som er påbegynt på dugnad i mer formelle former, uten umiddelbar risiko for egen økonomi og frykt for framtida. Det gir rett og slett tro på en rekke bursdagsfeiringer i årene som kommer.