I landbruksmeldingen som regjeringen la frem i forrige uke, vil Høyre og Frp dreie landbrukspolitikken mot større enheter, mer rasjonell drift og tilpasning til globalisert handel.

Regjeringen sier også at de vil legge forbrukernes interesser til grunn ved utformingen av politikken. Det er ikke noe galt med rasjonell drift og forbrukerhensyn, men det er grunn til å advare mot flere av virkemidlene som blir foreslått i landbruksmeldingen. Regjeringen legger nok en gang opp til en politikk som vil ramme distriktsbrukene og undergrave den norske landbruksmodellen som i årtier har hatt solid forankring. Økt konkurranse og oppheving av markedsregulerende tiltak vil gå ut over bosetting, matsikkerhet og ressursutnyttelse.

LES OGSÅ: Bønder, beitedyr og politikk

Å redusere antall regioner for omsetning av melkekvoter fra 19 til 10 er blant forslagene som har vakt størst motstand. En slik omlegging vil bety færre og større melkebruk. Allerede ser vi mange bygder uten husdyrmiljø. Heldigvis ser det ikke ut til at regjeringen vil få flertall for omleggingen. Både KrF og Venstre har varslet at de støtter opposisjonen.

Les også kommentaren "Skal melkekartongen bli det eneste stedet vi ser beitende kyr?"

Landbruksmeldingen inneholder selvfølgelig også positive forslag, som mer støtte til utmarksbeite og skjerpede klimatiltak.

Regjeringen er ikke like fremtidsrettet når de går inn for å fjerne målet om at 15 prosent av matproduksjonen skal være økologisk. Heller ikke dette ser ut til å få flertall i Stortinget som i forrige uke behandlet et forslag fra Miljøpartiet om styrking av økologisk landbruk. Samtlige partier, unntatt Høyre og Frp, var enige i at det er nødvendig å sette i verk nye tiltak for å nå 15-prosentsmålet. Riksrevisjonen har tidligere i år kritisert myndighetene for ikke å ha lagt godt nok til rette for å øke forbruket av økologisk mat, og stortingsflertallet har nå sluttet seg til denne kritikken.

LES OGSÅ: Ode til kornet, sola og bonden

Det har etter hvert blitt et mønster at Frps landbruksminister, støttet av Høyre, legger frem forslag til liberalisering av norsk landbrukspolitikk som senere blir moderert av støttepartiene, med Kristelig Folkeparti i front. Vi har blant annet sett dette ved de årlige landbruksoppgjørene og i spørsmål om bo- og driveplikt og konsesjonslovgivning. Faren er at Frps landbrukspolitikk sakte, men sikkert likevel får gjennomslag.

LES OGSÅ: Derfor bør Listhaug lytte til bonden