«Victoriatiden» kjennetegnes av en dronning som både var opptatt av en streng seksualmoral og av utenrikspolitikk.

Hun ble slettes ikke født som tronarving. Da hun i 1819 så verdens lys på Kensington Palace var hun nummer fem i arverekkefølgen. Men hennes onkler døde barnløse og hun besteg tronen én måned etter sin 18-årsdag i 1837. Det var ikke mange som hadde særlig tro på at hun ville makte rollen. Dette utløste mange intriger i den kongelige familie. Det gikk til og med rykter at noen i familien kunne tenke seg å få Victoria drept for å kunne overta tronen. Men denne lille og tøffe damen skulle gjøre de fleste spådommer til skamme.

Hun lærte tysk av sin tyske mor før hun lærte engelsk. I tillegg til engelsk og tysk, behersket hun også fransk, italiensk, gresk og latin. Hun var drevet av en sterk utviklet pliktfølelse. Hun hadde ingen sterke ambisjoner om å bli dronning, men fulgte lojalt plikten. Sin unge alder til tross, hun var klok nok til å omgi seg med dyktige rådgivere og lyttet til dem også. En av dem var lord Melbourne. Hun var kjent for å være svært sta og likefrem. Hun kunne bryte all etikette når det passet henne, samtidig som hun var også opptatt av tradisjoner. Hun hadde gode anlegg for tegning og maling. Dessuten var hun en lidenskapelig brevskriver og skrev også dagbok. Mye av dette har gitt historikere ny innsikt.

Hun møtte sitt livs kjærlighet i en alder av 16 år. Det var prins Albert av Sachen-Coburg-Gotha. Han var hennes fetter Det var hun som fridde, det sømmet seg ikke å fri til en dronning. De ble gift i 1840. Det var starten på et kjærlighets- forhold som varte til døden skilte dem ad. Det kan nok være dekning for å hevde at Victoria var mer forelsket i Albert, enn Albert i henne. Victorias kjærlighet kjente ingen grenser. Ekteskapet hadde nok både oppturer og nedturer, men er kjærligheten sterk nok, overlever den det meste. Slik også i dette tilfellet. Etter prins Albert sin død i 1861 var hun kun kledd i sorgens farge (sort) resten av sitt liv. Hun bestemte likeledes at ingen monark noensinne skulle kunne hete Albert. På folkemunne ble hun omtalt som enken av Windsor. Hun isolerte seg på Windsor og dyrket sin sorg. En tid etter Alberts død oppsto det rykter om at hun hadde et forhold til en av sine tjenere, skogvokter John Brown.

Ekteskapet med Albert resulterte i ni barn som alle giftet seg inn i kongelige familier. Det er ikke for ingen ting at Victoria omtales som Europas bestemor. Hun var eksempelvis oldemor til vår egen kong Olav V. Til tross for den store barneflokken skal hun direkte ha mislikt barn. Hennes strenge oppdragelse uten særlig empati var en kilde til konflikt mellom ektefellene.

Signert-skribent Steinar Westin skriver at leger, helsepersonell og sykehus blir blinket ut som mål for bombing og terror

Dronning Victoria ble av mange regnet for verdens mektigste kvinne. Hun regjerte over omkring en femtedel av jordens landareal og 500 millioner mennesker var underlagt henne. Hennes innflytelse var så sterk at hun ga navn til tidsepoken «Victoriatiden». Hun hadde liten politisk makt, men stor politisk innflytelse. Og hun var slett ikke redd for å bruke denne innflytelsen. Hun var spesielt opptatt av utenrikspolitikk og var ofte på reiser rundt om i Europa.

Hun arbeidet målbevisst med å bedre forholdet mellom Storbritannia og Frankrike. Hun hadde også stor interesse for kolonien India, og tok i 1877 tittelen keiserinne av India. Deretter ansatt hun to indiske tjenere og lærte seg hindu-urdu. Hennes regjeringstid omfattet industrialiseringen og med det også Storbritannias storhetstid. Prins Albert var interessert i utdanning, velferd, vitenskap og kultur og påvirket også dronning Victoria på disse områdene. Prinsen var også en ivrig motstander av slaveriet.

Rollemodellen var noe som Victoria la stor vekt på. Hun ville være en rollemodell og ett eksempel på tidens borgerlige idealer. Flere av hennes forgjengere i kongefamilien og overklassen hadde hatt det vi kan kalle en utagerende livsstil. Hun innførte en streng seksualmoral. Familieverdier ble fremhevet, og hun vektla at den kongelige familie skulle være et eksempel for folket. Det er hevdet at hun hadde folk som spionerte på hennes egne voksne barn og rapporterte eventuell uønsket adferd.

Les også Marit Moum Aunes personlige kommentar: Din første sorg er din største sorg

Dronningens popularitet svingte gjennom årene. Hun ble ut satt for sju attentater i perioden 1840 til 1882. Måten hun taklet disse attentatene på økte hennes popularitet. Damen ble ikke spesielt skremt.

Hun tilpasset seg den nye tiden og ble det første statsoverhode som prydet et frimerke, og den første monark som reiste med tog. Befolkningen kopierte det meste av hva dronningen og hennes familie foretok seg. Prins Albert tok med seg sine tyske juletradisjoner til hoffet. Og i 1841 sto det første juletreet klart på Windsor Castle. Og med treet fulgte også skikken med julegaver. Det varte ikke lenge før så godt som alle britiske hjem kopierte etter beste evne de kongelige tradisjoner.

Hun er nok trolig den mest kjente britiske monarken gjennom tidene og har tallrike minnesmerker spredt over hele kloden. Mange nordmenn har sett det storslagne monumentet utenfor Buckingham Palace, slottet som hun var den første monark til å ta i bruk i 1837. Monumentet er 28meter høyt og veier 2300 tonn, og er meget symboltungt.

Dronning Victoria døde 22. januar 1901. Da var hun 82 år gammel. Hennes regjeringstid på 63 år og 7 måneder er kun slått av dagens dronning Elisabeth II. Hun ble stedt til hvile, og ved sin side i kisten hadde hun en avstøpning av Alberts ene hånd. Historiens dom over dronning Victoria er at hun var en formidabel dame som alltid satte nasjonens interesser fremfor sine egne.