Anbefalte pave Frans amerikanske katolikker å stemme på Donald Trump? Nei. Men denne og andre falske nyheter som sirkulerer i sosiale medier ble en av de store medie-snakkisene denne høsten.

Kan du stole på Facebook? Ikke alltid. I USA har man etablert egne bedrifter som produserer «nyhetssaker» med særdeles klikkbare overskrifter og ingen forankring i virkeligheten. Det samme finnes i stor skala i tidligere østblokkland – om hensikten har vært å tjene penger på annonser, påvirke det amerikanske presidentvalget i en eller annen retning eller en kombinasjon av begge, er mindre viktig. Buzzfeed fant ut at 140 ulike nettsteder ble drevet av en gruppe unge menn i byen Veles i Makedonia. En journalistikkprofessor har dokumentert at falske nyheter får større spredning på sosiale medier enn ekte nyheter.

Dette og annen lignende dokumentasjon har fått selv Facebook-sjef Mark Zuckerberg til å innrømme at selskapet har et ansvar for å sikre at det du får opp i nyhetsstrømmen din er til å stole på. Nå skal de gjøre det lettere å melde inn falske nyheter. Samtidig skal de gjøre det klart hvis en artikkel som deles, allerede er flagget som falsk av etterrettelige faktasjekk-organisasjoner.

Falske nyheter begynner også å være en utfordring i Norge. Erfaringsvis tar det lang tid før Facebook ruller ut ny funksjonalitet her i landet. Vi har heller ikke mange profesjonelle faktasjekk-organisasjoner vi kan lene oss på. Men dagens gode – og sanne! – nyhet er at du og jeg kan gjøre mye for å hindre at spinnville rykter setter seg som nyheter også her hjemme. Vi kan nemlig ta ansvar for hva hver og en av oss sender videre til våre venner. Dette bør du rett og slett sjekke før du deler, så unngår du å bli en del av problemet:

1: Les artikkelen. Hvem som helst kan endre overskriften og teksten som følger med en artikkel på Facebook. I et innlegg på Facebook-gruppa «Nei til Trine Skei Grandes flyseteavgift» ble Venstre-lederen tillagt sitatet «Selvsagt fortjener jeg to års betalt ferie» om den foreslåtte etterlønnsordningen for stortingspolitikere. Men sitatet finnes ikke i artikkelen det ble lenket til, det er blitt endret av noen som hadde til hensikt å sverte Skei Grande.

2: Finn ut litt om nettstedet artikkelen kommer fra. Hva er temaene i andre artikler på nettstedet? Har de publisert artikler som kan virke litt pussige før? Det kan lønne seg å google navnet på nettstedet. Hvis det er grunn til å være skeptisk til nettstedet, vil du som oftest få opp diskusjonstråder fra forum som debatterer nettopp dette. Og hvis du gjør det, kan det være lurt å ikke trykke på del-knappen på artikkelen du nettopp leste.

3: Vær skeptisk. Hvis en historie virker for utrolig til å være sann, er den sannsynligvis det. Over hele internett finnes det vandrehistorier som er rent oppspinn. Sjekk faktasjekk-nettsteder som Snopes.com for å se om de har skrevet om noe som ligner på det du nettopp leste.

4: Er det humor? Mange nettsteder spesialiserer seg på å lage satire på internett. Hvis du skal til å dele et innslag fra for eksempel 5080 Nyhetskanalen, Opplysningskontoret eller The Onion, bør det være fordi du syntes det var skrekkelig morsomt – ikke fordi du trodde på innholdet.

5: Er det faktisk en nyhet? Sjekk publiseringstidspunktet for artikkelen du har lyst til å dele. Ofte ser vi at nyhetssaker fra tidlig på 2000-tallet dukker opp igjen. Selv om informasjonen i saken kanskje var korrekt for sju-åtte år siden betyr det ikke at den er verken reell eller relevant i dag.

Flere av disse rådene gjelder for øvrig også for journalister, ettersom flere medier i det siste har gått rett på limpinnen og publisert historier som slett ikke er sanne. Det er for eksempel ikke sånn at et russisk realityshow som tillater både drap og voldtekt er på trappene.

Teknologien vil forhåpentligvis snart hjelpe oss til å gjøre fakta på internett lettere å finne. Men inntil videre er det du og jeg som er internetts utrykningspoliti. Det tar deg under minuttet å sjekke en kilde. Da gjør du oss alle en tjeneste.