Britt Lenes Fadnes, spesialfysioterapeut, avdeling for dps Nordmøre og Romsdal Klinikk for psykisk helsevern Helse Møre og Romsdal HF

Går det an å dempe stressfølelsen? Motstykket til å føle seg stresset må være opplevelsen av behagelig flyt.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Begrepet «flyt» skaper mening når jeg kjenner at hverdagen glir behagelig lett. Bevegelsene går greit, tankene flyter i en meningsfull strøm, jeg overveldes ikke av ubehagelige følelser og energien er bra. Jeg finner fort tilbake til flytfølelsen når mindre forstyrrelser oppstår. Jeg opprettholder mine faste gode rutiner.

Ingen er i den gode flytfølelsen hele tiden. Noen er der aldri. Mange søker hjelp av den grunn, uten at det blir knyttet til manglende rytme i bevegelser. For det er det det handler om; takt og rytme i bevegelser som grunnlag for en bedre måte å håndtere hverdagen på. God kvalitet i vanlige bevegelser viser seg å være en nøkkel for en mer generell følelse av flyt. Opplevelsen av kontroll – også på tanker og følelser – øker. Rytme kan ingen snakke eller tenke seg til. Kun bevege seg til.

I begrepet ligger innbakt følelsen av at det går av seg selv. Ingen sensur. Ingen indre stemme som sier at det jeg nå skal gjøre, gjør i øyeblikket eller har gjort – ikke er bra nok. Ingen nagende tvil om egen utførelse og prestasjon. Det bare rusler og går. Samtidig er det rom for å prøve noe nytt, tenke og handle litt annerledes.

Det er behagelig å ha det slik. Det er behagelig å være sammen med en eller flere når vi samlet fungerer i flyt. Avslappet gjør vi hverandre gode. Ting ruller og går. Ingen kontrollerer negativt. Men brått kan idyllen forstyrres. Ett nytt menneske inn kan være nok. Ett skeivt ord kan være nok. Kontroll og negativ dominans popper opp. Med ett oppstår usikkerhet, klønethet, skurrete kommentarer osv. – hos alle. Gleden over et fint samarbeid forsvinner.

Som fysioterapeut på voksenpsykiatrisk poliklinikk i Molde, møter jeg daglig pasienter som ikke mestrer livet tilfredsstillende. Fellesnevneren er en opplevelse av redusert kontroll, både kroppslig og mentalt. Symptomene er mange og ulike. I 16 år har fysioterapeut Kirsti Leira i Levanger, hjerneforsker Per Brodal i Oslo og undertegnede utforsket sammenhengen mellom kroppslig og mental balanse – med nevrovitenskapelige «briller». Å skjele til barnet viste seg å være nødvendig.

I tett samarbeid med mange ulike pasienter har vi utviklet tilnærmingen balansekoden/læringsorientert fysioterapi. Verktøykassa inneholder ti bevegelsesverktøy. Hvordan ser verktøyene ut? Hvordan kan hver og en arbeide med å få på plass rytme i bevegelser som grunnlag for at hverdagen lettere kan gå av seg selv – uten altfor mye forstyrrende tvil og uro?

Gå gjerne inn på hjemmesiden vår www.balansekoden.no. Der presenteres alle verktøyene som korte filmsnutter. For å kvalitetssikre ligger det bak hvert verktøy måneder og år med intens utprøving. Selv om de ved første øyekast kan se lette ut, kreves øving, presis utføring og disiplinerte rutiner for å få de integrert. Det gjelder både for å forebygge og når kontrolltap truer. Ikke alle skal ha alle, men alle bør starte med de mest grunnleggende. Læringsprosesser tar tid og krever innsats og motivasjon. Så også denne. Dette er ingen quick fix til et bedre liv. Men med god innsats kan alle lykkes.

Det første verktøyet, kalt Balansenøkkelen, er en komprimert utgave av viktig kompetanse vi alle bør lære i starten av livet. Under gode læringsforhold vil barnet øve og øve på balanse og oppmerksomhet i tett samspill før det reiser seg for å gå. Fra 0–2 år legges et viktig grunnlag for hvordan best mulig håndtere livets små og store utfordringer framover. Kompetansen inneholder blant annet å sikre et skarpstilt eierskap til seg selv, rette oppmerksomheten ut i verden uten å bli fjern for seg selv, trekke oppmerksomheten tilbake for å beskytte seg og å oppdatere balansen vertikalt når oppmerksomheten vendes helt inn («hjem»). Det er for eksempel ikke de lange pausene mellom handlinger som er mest virksomme for å ha god utholdenhet, men derimot innbakte korte øyeblikk undervegs der oppmerksomheten vendes «hjem» for mental hvile. Evnen til å beskytte seg er en nøkkel for bedre kontroll på egen læring. Det blir enklere å ta gode valg.

Når sekvenser fra dette verktøyet gjenkjennes i de verktøyene som kommer etterpå – for eksempel når jeg reiser meg for å gå – tilrettelegger jeg for å bevege meg rytmisk videre. I denne «grå», men like fullt balansekrevende hverdagsbevegelsen, oppdaterer jeg automatisk den rytmen som trengs for å fortsette i god flyt når jeg går videre mot et mål. Kompetansen er ikke engang for alltid etablert. Den er som flyktig damp. Nødvendigheten av stadige oppdateringer sikres når det vi lærer automatisk blir ivaretatt i vanlige bevegelser. Det krever selvsagt øving, men gevinsten er livslang læring som verken koster penger, krever utstyr, internett eller glemmes igjen noe sted. Etter hvert kan det gjøres helt diskret. Som egne interne hemmeligheter.

Om du kikker på hjemmesida, så legg også merke til de markerte stoppene i utførelsen av de praktiske verktøyene. Stoppene sikrer god balansekontroll og tydeliggjør eierskapet til meg selv; det er jeg som bestemmer over handlingene mine. Uten stoppene vil alt flyte sammen og gi en ubehagelig følelse av diffus fjernhet. Vi lærer å ta en ting av gangen. Av den grunn er kanskje begrepet kontrollert flyt enda mer presist.

Nå vil jeg intensivere innsatsen min framover for å minimalisere ubehagelig stress. Takk til enkle, effektive, treffsikre og diskrete bevegelsesverktøy!