Feil tolking kan bidra til at vi får flere justismord i norsk rettssystem. Domstolene bør derfor kvalitetssikre rettstolkingen.

Fra slutten av 1960-tallet har mange innvandrere, i ulike omfang, funnet veien til Norge. Flere av disse har blitt gjenforent med sine familiemedlemmer. Dessuten velger mange å etablere familie med en person fra opprinnelseslandet. Innvandrerbefolkningen har på den måten økt betydelig de siste årene i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde innvandrere, inklusiv norskfødte med innvandrerforeldre, 16,3 prosent av totalbefolkningen ved inngangen til 2016. På bakgrunn av dette har bruken av tolk i offentlig instanser, inkludert domstolene, vært stigende.

Innvandrere må på lik linje som resten av befolkningen underordne seg norsk lovgivning. Brudd på lover og regler medfører straffeforfølgelse, som kan ende med lange fengselsstraffer. En del innvandrere begår straffbare handlinger, noe som får rettslige følger. Siden en god del av disse ikke behersker norsk flytende, må retten bruke tolk. Bruk av en kvalifisert tolk er nødvendig for å bevare rettssikkerheten til de som ikke kan det norske språket godt nok.

Norge er en velfungerende rettsstat, noe som innebærer at alle oppgaver blir gjort i henhold til offentlige lover og regler. Rettssikkerhet er en av de aller viktigste prinsippene i den norske rettsstaten, og tilkommer alle borgerne. Den enkeltes rettigheter vernes mot enhver inngrep fra andre borgere og staten. Offentlig makt kan kun utøves gjennom lover, det betyr at ingen kan straffes uten rettslige rettsprosesser. Rettsinstansene i Norge er absolutt uavhengige og selvstendige organer, samt har den dømmende makt.

Påtalemyndigheten har i oppgave å stille de som begår straffbare handlinger for retten. Domstolene, på alle nivåer, stiller strenge krav til myndighetenes bevisbyrde. Enhver rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Justismord skjer veldig sjelden i norske domstoler. Men feil tolking kan derimot føre til at det blir flere justismord i norske rettssaker i framtiden. Fordi per dags dato er det nesten ingen, bortsett fra tolken selv, som kan vite om det som blir tolket er riktig eller ikke. Dessuten finnes det heller ikke noen mekanismer i rettssystemet, eksempelvis lydopptak av saken, for å etterkontrollere tolkningen i ettertid dersom det trenges.

For at tolken skal kunne tolke forsvarlig, må vedkommende først og fremst ha de formelle tolkefaglige kvalifikasjoner, og være skolert i tolkenes yrkesetikk. Videre må tolken ha god innsikt i tolkespråk og det språket som skal tolkes i, samt ha tilstrekkelig kjennskap til begge kulturer. Tolken må kunne begge språkene svært godt for å være i stand til å overføre mening i det som kommer til uttrykk i andre språk. Enkelte ord kan gi forskjellige meninger. For eksempel kan ordet ja bety både en bekreftelse på innrømmelser, at jeg forstår deg, jeg er enig med deg, jeg hører hva du sier og jeg har forståelse for det du sier. Derfor er det svært viktig at tolken er såpass god i jobben sin, at ordene blir tolket i sin kontekst. Ellers så kan de gi en helt annen mening, og i verste fall kan det resultere i at uskyldige blir dømt på feil grunnlag.

Siden 2008 har domstolene hatt to valg når det gjelder bestilling av tolk. De kan enten velge å bestille fra nasjonal tolkeregistre og da er de garantert en tolk med både formelle kvalifikasjoner og erfaring, eller de kan bestille fra kommersielle tolkebyråer, noe som kan resultere i en tolk med lite eller ingen kvalifikasjoner. Det er ikke tvil om at de aller fleste private tolkebyråer er interessert i å tjene mest mulig penger. Noe de har utfordringer med å oppnå med kvalifiserte tolker. Fordi disse tolkene krever høyere timesats. Da velger de heller å sende en ukvalifisert tolk, som er fornøyd med halvparten av den lønna som en utdanned tolk ville ha krevd. Selv om domstolene er klar over problematikken, så går de nesten alltid for det siste alternativet da det er mindre ressurs- og tidkrevende. Det er nå på tide at de ansvarlige ser alvorlig på dette og samtidig gjøre noe med.

Jeg oppfordrer derfor domstolene i Norge om å kvalitetssikre tolkning ved å bestille tolker hovedsakelig fra nasjonalt tolkeregistre uansett ressurs og tidsbruk, slik at man unngår at det skjer justismord i norske rettssaker på grunn av dårlig tolking.