Mange har undret seg over hvorfor Adresseavisen i omfattende reportasjer har angrepet organisasjonen Acem og dens ledere. Omtalen har vært uvanlig negativt vinklet, ensidig og fordreid.

Særlig kritikkverdig er det når Adresseavisen insinuerer at Acem ikke har betalt riktig skatt. Overfor personer som ikke kan skattereglene, er det lett å få en korrekt og ryddig økonomi til å se mistenkelig ut. En uavhengig skatteekspert uttalte etter å ha lest Adresseavisens reportasjer om Acem: «Det var mange sider om ingenting.» Adresseavisens forsøk på å skandalisere har også vært nokså personrettet, som om ett poeng var å ramme den skatterettslige ekspertise i Acem.

Historien om Acems skatteforhold er enkel og rett frem. Acem er en frivillig organisasjon, skattefri etter bestemmelsene om allmennyttige institusjoner. Acem la grunnlag for en forsvarlig økonomi gjennom loppemarkeder, i flere år Norges største. Disse inntektene gikk helt klart inn under skattefriheten.

På 1980-tallet kom det en etter datidens målestokk stor flom av asylsøkere til Norge. Flere frivillige organisasjoner stilte opp, blant dem Acem. Adresseavisen har helt galt stilt spørsmål ved om en meditasjons-organisasjon skattefritt kunne drive asylmottak. Acem var og er langt mer: En organisasjon som bl.a. arbeider med egenmestring, interkulturell kommunikasjon, stressreduksjon og selvutvikling. Mange i Acem hjalp frivillig til med driften av asylmottaket nettopp fordi de klart så at arbeidet bidro til å virkeliggjøre organisasjonens formål. Pga. sin unike kompetanse ble Acem brukt av bl.a. UDI som ressurssenter for opplæring av andre som drev asylmottak. En robust og allsidig frivillig sektor er viktig for samfunnet bl.a. i situasjoner som dette.

Adresseavisen har mot bedre vitende fremstilt Acem som mistenkelig, siden det ikke kan legges frem regnskap og selvangivelser for nærmere 30 år tilbake. Slikt kan vekke latter hos regnskapskyndige. I Norge er det oppbevaringsplikt for den type dokumenter i 5 år, tidligere 10 år. Få husker innholdet av sine selvangivelser fra 30 år tilbake. Omfattende regnskaper for frivillig virksomhet stiller seg ikke mye annerledes. Det er lett å mistenkeliggjøre alle, hvis man som Adresseavisen legger rimelige hensyn til side.

Adresseavisen fører leserne bak lyset når de fremstiller det som om Acem over flere år samlet mottok kr 70 millioner fra det offentlige som nettotilskudd for å drive asylmottak. Det dreiet seg om en bruttobetaling. Acem hadde over 60 personer på lønningslisten, samt store utgifter til drift og vedlikehold. Asylmottak gir mye hardere slitasje enn vanlig bruk. Driften ga et beskjedent overskudd. Etter hvert kom Acem til at det var bedre å leie ut til andre som drev asylmottak som næring. Skattemyndighetene fulgte i den første pionerfasen den linje at de ikke tok opp frivillige organisasjoners asylbistand til beskatning. Arbeidet med asylmottak hadde dessuten nær sammenheng med Acems formål om å bidra til egenmestring og tverrkulturell kommunikasjon.

Det er en grov usannhet når Adresseavisen insinuerer medlemsjuks i Acem for utbetaling av momskompensasjon fra det offentlige. Lotteritilsynet har overfor avisen fjernet enhver tvil; antall medlemmer har ikke betydning for størrelsen på momskompensasjonen.

Like uriktig er det å skrive at Acem bryter regnskapslovgivningen. Tidlig avla organisasjonen fullt regnskap etter regnskapsloven og tok kostnadene med statsautorisert revisor, selv om man lenge ikke hadde plikt til noen av delene. Avisen har nærmest ignorert de uttrykkelige opplysninger fra Regnskapsregisteret om at tilsynet ikke følger opp de senere års regler for innsendelse. De nye reglene kom i 1999, men var lenge gjenstand for usikkerhet. I over fem år har Acem sendt inn regnskap, til forskjell fra mange andre tilsvarende organisasjoner og uten tilskyndelse fra Registeret. Det å skrive om «brudd på regnskapslovgivningen» er fullstendig misvisende. Undervisning i meditasjon med høy faglig kvalitet og lave priser har forutsatt sparing, nøysomhet og langsiktighet. Overskudd fra loppemarkeder, asylmottak og utleie er ikke brukt til drift, men til erverv av fast eiendom. Man har forsøkt å kjøpe i nedgangstider med oppsamlede midler fra flere kilder. Den viktigste årsak til Acems samlede verdier i dag er utvilsomt verdistigningen.

Avisen vet svært godt at Acem ikke er «en av Norges rikeste foreninger», men gjentar det likevel stadig. Idrettsforeninger, kristne grupper og humanitære organisasjoner i Norge har et økonomisk grunnlag og offentlige inntekter av en totalt annen størrelsesorden. Uten særlig offentlig støtte har Acem blitt en sjelden norsk suksesshistorie om frivillighet.

Et idrettslag er ikke rikt selv om det har klubbhus og en større idrettsbane i et sentralt byområde. Slike eiendommer er ikke for salg, men nødvendige for den daglige drift. Eiendommenes markedsverdi er uinteressante som salgsobjekter, dessuten representerer de utgiftsposter til drift og vedlikehold. Slik er det også med de fleste av Acems eiendommer.

Et av de landene der Acem har etablert grunnlag for et kurssted, er Den dominikanske republikk. Dette er en del av en langsiktig plan om å skape et fundament for organisasjonen på det amerikanske kontinent. Med et internasjonalt siktemål trenger Acem sentre uten Norges krevende klima og høye prisnivå. Selgerne av eiendommene var ikke «lokale bønder», slik Adresseavisen hevder. Den største eiendommen ble solgt av en godt utdannet rektor og hans slektninger, som lenge forgjeves hadde forsøkt å selge et landområde familien hadde benyttet som fritidseiendom.

Adresseavisen sier selv at den skal gi «kvalitetssikret informasjon», som en motvekt mot trenden med «falske nyheter». Men de mange uriktige angrepene på Acem er ikke journalistikk som søker en sannhet; det er mobbejournalistikk. Denne type uriktige reportasjer bidrar til at man stiller seg spørsmålet: Kan leserne stole på Adresseavisen?