For noen år siden innførte jeg mitt livs kanskje smarteste nyttårsforsettet. Ikke bare ville jeg spare tid og penger. Her lå det også gode muligheter til å bli en klimasmarting. Heretter skulle det bli slutt på kasting av mat. Hodeløse innkjøp skulle erstattes med nøye planlegging. Kjøleskapet skulle jevnlig sjekkes for glemte skatter. Rester skulle bli de lekreste retter. Og som ekstra bonus ville jeg slippe å kaste bort verdifull fritid på butikken.
I klimasaken har vi kanskje feilberegnet folket
I år innser jeg at de gode forsettene trenger en liten revitalisering. 2016 ble ikke helt optimalt. Altfor mange salatblader har visnet hen bak min rygg. For mange avokadoer er blitt til brun gjørme, gjemt og glemt bak skallet sitt. For mange brød er blitt tørre og triste i dølgsmål. Men så har det ikke vært særlig mye drahjelp å få i heimen heller. Tenåringen gransker hver eneste holdbarhetsdato med stor mistenksomhet. Rester defineres konsekvent som gammel mat. Gode råd mot matkasting er dyre.
Da gjelder det å finne motivasjon som hjelper. Mange er åpenbart opptatt av pris i disse dager. 55 øre mer i avgift per liter diesel setter sinnene i kok. Ti prosent avslag på frukt og grønt vekker oppsikt. Eller var det elleve prosent? Men er man opptatt av marginene, finnes det smartere måter å spare på. Hvert år kaster en norsk husholdning mat for 5800 kroner. Hver åttende handlepose går rett i søpla. Tenk bare mye mat og bensin som kan kjøpes for dette.
Det hadde kanskje blitt mer attraktivt med en app?