Finnes det noe bedre enn masse snø, passelig med kuldegrader og skiføre over alt?
Når det først er vinter og mørketid, må det da være mye bedre med et lysende, vakkert og hvitt teppe enn mildvær med brunt slaps, surklende regn og livsfarlig blankis? Jeg har bekjente og kolleger, ellers relativt oppegående og fornuftige folk, som i fullt alvor får seg til å si at de foretrekker det siste. Forstå det den som kan! Hva er vitsen med å bo i Norge hvis man hater vinter med snø?
Hva er herligere enn å skli av gårde gjennom et magisk vinterlandskap med hvitkledde trær, gnistrende snøkrystaller og magekilende utforbakker? Det gir så mye glede at det hender jeg på fjelltur om sommeren tar meg i å ønske at jeg kunne satt utfor på ski.
Les også kommentaren "En snøelskers bekjennelser"
Sommers tid er en temperaturforskjell på er par-tre grader udramatisk. Om vinteren er det forskjellen på himmel og helvete. I noen dager har vi hatt gode tilløp, men nå svikter min troløse venn nok en gang. Humøret mitt synker til bunns. Av alle bekymringer som ikke er virkelige bekymringer, er frykten for ødelagt skiføre og sviktende vinter den mest tyngende.
Forresten, siden snøvinteren blir stadig mer troløs fordi vi mennesker bare pøser på med utslipp, er det i høyeste grad en virkelig bekymring. Sannelig sier jeg dere: Nyt snøen så lenge den varer!