I 1981 brukte Høyesterett et historisk falsum for å tømme deler av Trollheimen for reindrift. I 2017 må de som forvalter loven bruke det samiske jubileet til å rydde i egne feil.

Om en liten måned skal samer fra hele Norden sammen med kongen, de som har skamvett til å møte opp fra regjeringen og resten av Trondheim feire at samisk rettighetsarbeid er 100 år. Kan vi utover festligheter også bruke året til å skape varige og positive endringer i forholdet mellom landets to eldste folkegrupper?

Et godt sted å starte er i Trøndelag. Det var ikke tilfeldig at initiativet til det første samiske landsmøtet i 1917 ble tatt av to sørsamer og at møtet ble lagt til Trondheim. I byens omland var samisk kultur og levesett under hardt press. Én årsak var historiker Yngvar Nielsens såkalte framrykkingsteori fra 1889 som hevdet at samene bosatte seg sør for Trondheimsfjorden først ved slutten av 1600-tallet. Bøndene hadde bodd der lenger og burde dermed ha forrang til utmarksbeite. Fram til 2001 ble denne teorien lagt til grunn i dom etter dom som førte til tvungen avvikling av reindrift i en enorm skala. Det toppet seg i 1981 da en dom i Høyesterett tømte store deler av Trollheimen for reindrift. Nielsens teori er i dag avkledd som et historisk falsum.

De som forvalter loven i Norge bør bruke 2017 til å rydde i sine egne feil. Vårt rettsapparat raserte på 1900-tallet store deler av en tradisjonstung, sørsamisk næring med bakgrunn i en usannhet. På toppen av dette ble reindriften ikke erstattet av annen beitedrift i en rekke berørte utmarksområder. Store arealer i Midt-Norge, hvor det tidligere ble drevet landbruk gjennom reindrift, har siden samene ble tvunget ut, grodd igjen. I anstendighetens navn bør man derfor bruke jubileumsåret til å starte prosessen med å omstøte de dommer hvor framrykkingsteorien ble brukt som faglig argument.

LES OGSÅ: Dette er virkeligheten, og vi ser ingen grunn til å skjule den

Rettsapparatet skapte på 1900-tallet en mulighet for at grunneiere sør for Trondheimsfjorden heller kunne jage sørsamer og deres reindrift ut av utmarka med loven i hånd, enn å løse konflikter på minnelig vis. Dette har etterlatt seg et forgiftet klima i en rekke fjellkommuner sør i vårt fylke. Her er hets av samiske sambygdinger, hærverk på reingjerder og skyting av rein et tilbakevendende fenomen. Disse primitive forholdene skyldes blant annet rettsvesenets hundreårige underbygning av Nielsens teorier.

I Adressa 23. september 2014 skrev tidligere fylkesmann Jørn Krog en følelsesladd kronikk om konfliktene i hans hjemsted Røros. Her foreslo han en rekke tiltak fra statens side som kan løse opp i det hatske klimaet i fjellområdene. Krogs viktigste forslag var en revisjon av lovverket. Samtidig med lanseringen av Yngvar Nielsens fremrykkingsteori ble norsk reinbeitelov endret. Loven har siden vært slik at dersom et beitedyr gjør skade på annenmanns åker eller hage står grunneieren ansvarlig for gjerdehold. Dette med unntak av tamrein. Dersom en rein gjør skade på innmark eller blomsterbed er det reineierlaget som er ansvarlig uten hensyn til skyld og grunneier er fri for ansvar.

«Er det noe jeg alltid har vært redd for, så er det å få samer i plenen» sang Odd Børretzen satirisk i låta «Justisdepartementet» fra 1995. Norsk lov er i dag godt tilpasset ordlyden i satiren. Justisdepartementet står fortsatt stram givakt foran alle uinngjerdede gressplener og beskytter disse mot samer og deres reinsdyr. Loven bidrar dermed fortsatt til å forgifte forholdet mellom Norges to eldste befolkningsgrupper i store deler av landet. Et minimumsbidrag til jubileumsåret er at man følger fylkesmann Krogs råd og likestiller reinsdyret med sauer, hester og kyr i lovgivningen. Det er ikke verre.

Tatt i betraktning hvem Erna Solberg nettopp utnevnte til justisminister er det liten grunn til å tro at forsoningspolitikk kommer høyt opp på regjeringens agenda. Men som dikteren sier: «Hope springs eternal in the human breast.»

I februar er det jubileum og i september er det valg!