Dette er ikke en tenkt historie. Den er sann og den er norsk. I Bærum gjennomgikk to søstre en forvandling. Deres verdisett ble radikalt endret og deres adferd forandret seg.
Flere norske ungdommer har reist med enveisbillett til Syria. Blant dem to Bærumssøstre som ønsket å bygge opp den islamske stat. Fra å være to skoleflinke jenter, med et feministisk syn, valgte jentene frivillig å forlate familie og venner med mål om aldri å komme tilbake. Deres ønske var å bli gift med en jihadist, få barn og dø som martyrer.
Tilbake sitter en fortvilt familie, lærere og venner med mange spørsmål om hvordan dette kunne skje.
Les også: - Det er ikke under niqaben at radikalisering skjer
To kvelder på rad fylte Åsne Seierstad Litteraturhuset i Trondheim sist uke for å fortelle om jentene. I 90 minutter ga hun oss sine refleksjoner omkring radikalisering og høyreekstremisme. Det er to sider av samme sak, fortalte hun oss. Samme dag startet ankesaken med Anders Behring Breivik.
Som mange andre nordmenn ble jeg kjent med historien om søstrene i jula. Boka «To søstre» er nemlig den mest solgte boka i 2016, selv om den kom ut først i oktober.
Det er mange av oss som ikke forstår og som ønsker økt innsikt i kreftene bak radikalisering. Jentenes familie åpner opp og prøver å gi oss noen svar. Det står det all respekt av.
Dessverre er det en del barn og ungdom som vokser opp i Norge og føler på et utenforskap. De hører ikke hjemme noen plass.
Denne kronikken er veldig godt lest: Trump kan bli nødt til å gå av
I familien er de fremmede fordi foreldrene ikke forstår den norske ungdomskulturen, og blant sine jevnaldrende er de fremmede fordi de bærer med seg en annen kultur.
Når dette utenforskapet kobles sammen med alle menneskers behov for å bli sett og anerkjent, og at mange unge mennesker er rotløse, vil behovet for å definere en tydelig retning og identitet bli viktig.
Dette kan være noe av forklaringen på Bærumsjentenes endring. Deres liv fikk retning, og de en tydeligere identitet, da de begynte på privat religiøs undervisning. I full overbevisning skulle de ikke bare redde seg selv inn i paradis ved å reise til Syria, men de ville redde hele sin familie.
Moren forsto selvsagt ikke utfallet av undervisningen hun hadde initiert. Hun var en engstelig mor som var redd for å miste døtrene hun følte var blitt veldig norske. Fatalt nok var møtet med en karismatisk koranlærer sannsynligvis starten på jentenes radikaliseringsprosess.
Flere faktorer gjør noen mer mottakelig enn andre for radikalt tankegods. Ifølge Seierstad har dessverre flere av de radikaliserte og høyreekstreme ungdommene også hatt en vanskelig barndom. Forsømmelse eller vold har preget deler av oppveksten.
Fikk du med deg denne kommentaren: Vi trenger nye nyttårsforsetter
Det er fryktelig trist at ungdommer som er født i krig og har kommet til Norge og fred igjen velger krig, slik disse jentene gjorde. Som samfunn har vi plikt til å søke kunnskap og å sette i gang tiltak for at dette skal unngås. Er det for eksempel mulig å kreve offisiell godkjenning av religiøse lærere? Kan vi tilby organisert religiøs undervisning?
Det mange undrer over er hvorfor det ikke var noen som kunne stoppe dem. Faktum var at ingen så signalene på at jentene var i ferd med å bli radikalisert.
I etterkant framstår de tydelige. Det er disse tegnene den fortvilte pappaen deres ønsker å formidle, når han gir Seierstad tilgang til familiens historie og når han reiser rundt og foredrar, slik at andre foreldre, skolen, venner og bekjente kan gjenkjenne tegnene og unngå at historien gjentar seg.
Takk til en tøff far og en åpen familie som gir oss innsikt. Takk til Litteraturhuset som gir oss slike møter.
Det er viktig å forstå hvorfor og hvordan radikalisering og ekstremisme oppstår. Det er viktig å kjenne til tegnene.
Fremdeles er det skrevet få bøker om de som har reist til Syria. Fremdeles forskes det heller ikke nok på radikalisering og ekstremisme.
NTNUs slagord er kunnskap for en bedre verden. Jeg ønsker oss økt kunnskap slik at vi forhindrer flere enveisbilletter og slik at vi får en opplyst debatt om løsninger. Sitter kunnskapsmiljøene våre med en nøkkel også her?
Hør våre kommentatorer snakke om ulv, olje og æ i sin oppsummering av årets første nyhetsuke
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter