Barack Obama kom for åtte år siden med fremtidstro.

Ordenes mester: For en uke siden holdt Barack Obama sin avskjedstale som president i Chicago. Talen ble holdt ikke langt fra der han holdt en fantastisk takketale, den natten han vant presidentvalget i november 2008. Foto: Pablo Martinez Monsivais, AP

Barack Obama (55) var historisk på flere måter da han ble valgt som president 4. november 2008. Han er den første afroamerikaner som har inntatt verdens mektigste embete. Han har også rekord i antall stemmer. Hele 69,5 millioner velgere pekte på Obama og hans visepresidentkandidat Joe Biden. De to ble gjenvalgt i 2012.

LES OGSÅ: Dette sa Obama i sin takketale 10. januar

Da Obama første gang ble valgt som president, ble han sammenlignet med John F. Kennedy. Begge var unge, de kom med håp, fremtidstro og løfter om forandring. Valget og den første tiden som president var omgitt av en positiv stemning som USA og verden ikke har sett siden. Har han oppfylt løftene om forandring? Ja og nei.

Arbeidsledigheten er nå lavere enn den var da Obama ble valgt til president første gang. I november 2008 var ledigheten 6,8 prosent. I desember 2016 var 4,7 prosent av arbeidsstyrken uten arbeid. Prosentene gir imidlertid ikke denne hele og fulle sannhet, fordi antall arbeidssøkere og personer i arbeid har gått ned.

LES OGSÅ: Kommentar etter Obamas valgseier i 2008

Helsefinansieringsreformen (Obamacare) ble til sterke protester vedtatt i Kongressen i 2010. Med det har omsider også USA fått et delvis offentlig finansiert helsevesen. Siden det måtte bli et kompromiss, fremstår Obamacare som en start og ikke som et ferdig byggverk. Helsefinansieringsreformen er likevel det viktigste enkelttiltaket som står igjen etter Obamas presidentperiode.

Økonomiske forskjeller: Forskjellen mellom rike og fattige i USA har økt på Obamas vakt. De 0,1 prosent av befolkningen i USA som har de største inntektene tjener 184 ganger mer enn de 90 prosent laveste på inntektsstatistikken. Det viser blant annet at det tar tid å endre lange, seige utviklingstrekk, mye mer enn to presidentperioder.

LES OGSÅ: USA: Gapet øker mellom de som har og de som ikke har

Guantánamo: I innsettelsestalen i januar 2009 lovte Barack Obama å stenge den omstridte fangeleiren i Guantánamo Bay på Cuba. Tallet på fanger som holdes utenfor den amerikanske rettsstaten, har gått ned, men leiren er ikke stengt. Ifølge Obama-administrasjonen skyldes ikke løftebruddet presidenten, men at Kongressen har stemt ned hans forslag.

Cuba: Forholdet mellom Cuba og USA har vært i fryseboksen siden den kommunistiske revolusjonen i 1959. Landene reetablerte diplomatiske forbindelser i 2015. Obama besøkte Cuba i mars 2016. Verden snubler seg derfor fremover på noen punkter.

Atomvåpen: Internasjonalt er dette Obamas klareste løftebrudd. Da han overtok i Det hvite hus, snakket Obama varmt om en atomvåpenfri verden. I hans berømte tale ved markeringen av Natos sekstiårsjubileum i Praha i april 2009 tok Obama til orde for en ny kjernefysisk doktrine. Men ord er ikke blitt omsatt i handling. Ingen president siden 1960-tallet har gjort mindre enn Obama for å redusere USAs atomarsenal, og ingen har bombet mer enn ham. Det er altså ikke atomnedrustning eller mindre krigføring han vil bli husket for. Løftene om å fjerne det kraftigste våpenet menneskeheten noen gang har hatt, var likevel en viktig årsak til at han i desember 2009 ble tildelt Nobels fredspris.

LES OGSÅ: Utdrag fra Obamas tale i Praha 4. april 2009

Ny kald krig: Det er grenser for hvilket ansvar som skal legges selv på verdens mektigste person. Likevel er det et faktum at det er på Obamas vakt at det igjen er blitt et kjølig og anspent forhold mellom USA og Russland. Det utløsende har vært Russlands annektering av Krim i Ukraina.

USA mister hegemoniet: Syria-konflikten er eksempel på at USA ikke lenger er verdenspoliti som har avgjørende makt over alle viktige konflikter i verden. I den snart seks år lange borgerkrigen sitter Russland i førersetet både i krigføring og i fredsforhandlinger.

Global klimaavtale: Barack Obama og USA bidro til at verden i 2015 fikk sin første universelle klimaavtale. Sammen med Obamacare, er klima det området der Barack Obama har satt det sterkeste avtrykket som president.

Obamas styre i verdens mektigste nasjon har hatt sine svakheter. På tross av løftebrudd, krigføring og en tvilsom fredspris, vil Barack Obama likevel bli stående som en av de store presidentene. Donald Trump er en viktig begrunnelse, men slett ikke den eneste, for at både USA og resten av verden skulle hatt mer av Obama.