Avisenes kommentarfelt har gitt langt flere mulighet til å si sin mening i det åpne rom. I mange år har derfor kommentarfeltene vært en utskjelt, men viktig del av demokratiet. Sosiale medier har imidlertid gjort rommet til å ytre seg større. I dag har hver enkelt av oss mange arenaer vi kan bruke. I utgangspunktet er det en god ting. Denne ytringsfriheten har dessverre noen skyggesider, og de er stadig mer påtakelige. Hets og ufine personkarakteristikker florerer på nettet.

Det finnes nesten ingen grenser for hva folk får seg til å skrive, til og med under fullt navn. Det vakte oppstandelse da Frp-politiker Kristin Brataas i Nordre Aker omtalte Oslos samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) i svært ufine ordelag. På Facebook omtalte hun Berg som en «vietnamesermegge» og det som verre er. Brataas selv skjønner ikke oppstyret: – Meldingen la jeg ut i affekt fordi jeg var så irritert på dieselforbudet her i Oslo, uttalte hun til Adresseavisen. Partiledelsen i Oslo Frp var ikke enig, og beordret Brataas til å slette innlegget.

– Dette er holdninger og ytringer vi ikke ønsker å ha, og jeg oppfordrer alle til å holde seg til sak, uttalte lederen i Oslo Frp.

Det er dessverre ikke tilfeldig at en slik karakteristikk brukes om Lan Marie Berg. Kvinner med minoritetsbakgrunn ser ut til å rammes ekstra hardt. En annen som har fått erfare dette, er Aps nestleder Hadia Tajik. Hatet og hetsen disse kvinnene utsettes for, er vanskelig å forstå. De er dyktige politikere som er flotte forbilder for unge kvinner, uavhengig av politisk eller etnisk bakgrunn. Det virker åpenbart at noe av hetsen er rasistisk motivert, og det gjør situasjonen enda mer alvorlig. Mennesker med minoritetsbakgrunn er allerede underrepresentert i offentligheten, og slike holdninger gjør det ikke lettere å stå frem.

Hatefulle ytringer finnes i alle politiske leire. Det er sjokkerende hvor mange som ikke klarer å skille sak og person. Sylvi Listhaug (Frp) er et annet eksempel på en politiker som folk tillater seg å omtale på de skrekkeligste måter. Flere aviser har gitt opp kampen mot de såkalte nettrollene og har lagt ned debattfeltene. Adresseavisen ønsker mest mulig ytringsfrihet, men det virker stadig mer krevende å bekjempe hetsen på nettet.