Kommunaldirektør Helge Garåsen taler med to tunger når han nærmest fraråder unge å ta utdanning som helsefagarbeidere.
Et innlegg i Adresseavisen fra Nina Korneliussen har skapt stor oppmerksomhet. Hennes budskap, basert på egen erfaring, er at fagbrev som helsefagarbeider nærmest er verdiløst. Hun får langt på vei støtte fra kommunaldirektør Helge Garåsen, som er øverste leder for helse- og omsorgssektoren i Trondheim kommune: «For å være ærlig, så er jeg usikker på om helsefagarbeider er det sikreste kortet nå for å få fast jobb.»
Garåsen skal ha for at han er ærlig. Men utsagnet er ikke særlig klokt, og kanskje heller ikke engang riktig. Garåsen har for litt siden beskrevet en nær fremtid der kommunen vil ha stort behov for varme hender i omsorgstjenester. I rådmannens nyeste handlings- og økonomiplan går det frem at om åtte år starter en kraftig økning i antall personer over 80 år.
Det kommer en eldrebølge, der Trondheim får den samme utfordringen som resten av landet. På tross av velferdsteknologi, og sannsynligvis også lavere tjenestestandard, vil det likevel bli behov for mange flere medarbeidere i omsorgssektoren. Statistisk sentralbyrå har så sent som i fjor beregnet at frem til 2060, vil etterspørselen etter arbeidskraft til pleie- og omsorgssektoren fortsette å øke.
Den langsiktige trenden peker derfor klart og tydelig i retning av at det vil bli økt behov for omsorgsarbeidere, særlig til eldreomsorg. En annen side ved denne saken er profesjonskamp og at samfunnet har en tendens til å overutdanne.
Garåsen har sikkert rett i at oppgaver er blitt mer kompliserte, og at det derfor er et økt krav om sykepleierutdanning. På den annen side er det ikke alt som gjøres i helse- og omsorgssektoren som krever tre eller fireårig høyere utdanning.
Det er for eksempel ikke nødvendig med universitets- eller høyskoleeksamen og 180 studiepoeng for å tømme bekken, vise omsorg og være medmenneske.