Aldri før er samene blitt feiret som de blir denne uka. Men det kan ta lang tid før alle motsetninger er borte.
Alt var fryd og gammen under mandagens feiring av samenes nasjonaldag og hundreårsjubileet for samenes første landsmøte. Når kongen og dronningen, stortingspresidenten og statsministeren kommer til Trondheim for å hylle dem, må vel alt være i orden? Dermed er vel samene tatt inn i den norske varmen en gang for alle?
Se bildene av feiringen på Torget her.
Men selv om utviklingen har gått med sjumilssteg i riktig retning de siste tiårene, er det lett å se at full offisiell omfavnelse ikke betyr at samene får all den respekten de fortjener.
Etter samenes nasjonaldag i fjor, sa Kristin Sara, lederen for interesseorganisasjonen for Trondheims samiske befolkning, at hun aldri har opplevd å gå gjennom byen i samiske klær uten å bli utsatt for hets.
Vi leser stadig rapporter om samehets. De blir hånet på nettet, vei- og gateskilt på samisk får enkelte til å se rødt, og det oppstår fortsatt konflikter mellom reindriften og storsamfunnets interesser.
Det er nyttig å ha dette i bakhodet når Erna Solberg står på Torget og sier at fornorskingspolitikken er et svart kapittel i norsk historie. Budskapet forsterkes ytterligere når stortingspresident Olemic Thommesen rett etterpå står på samme scene og sier at fornorskingspolitikken var uklok, fordomsfull, undertrykkende og et stort tap for Norge.
Når han i tillegg sier at ulikhet er en ressurs, en berikelse for norsk kultur, må vi ikke glemme at mange nordmenn mener noe annet. Det gjelder både i innvandringsdebatten og i samiske spørsmål. Det er fortsatt langt igjen før toleransen for det som er annerledes, gjennomsyrer det norske samfunnet. Rasisme og fordomsfullhet rammer fortsatt både samer og andre som har en annen bakgrunn enn flertallet.
Nettopp derfor kan samenes jubileumsuke i Trondheim få stor betydning. Den beste måten å bekjempe fordommer på, er å la de fordomsfulle møte det de har fordommer mot.
Under samejubileet får vi møte samisk kultur og levesett på mange måter. Det startet med at samiske barn i mange slags drakter sang samenes nasjonalsang og fortsette med folkefest i lavvoen der alle kan smake godt reinsdyrkjøtt og studere en rekke produkter.
Lavvoen viser at samene ikke bare er opptatt av å se bakover på sin egen historie. Det som skjedde for hundre år siden er selvfølgelig viktig under et hundreårsjubileum, men samene er i god gang med å videreutvikle sine egne tradisjoner. Den miljøvennlige kjøttproduksjonen reindrifta står for, bør ha framtida for seg.
Allerede hun som tok initiativet til det første landsmøtet, sørsamiske Elsa Laula Renberg, var opptatt av å se framover. Hun mente at samenes kamp ikke kunne lykkes uten at ulike folkeslag forsto hverandre.
Forståelse oppstår når folk møter hverandre. Mange vil møtes under jubileumsuka. Dermed kan vi ta noen skritt videre på veien mot full respekt og forståelse mellom urbefolkningen og oss andre, et mål vi burde ha nådd for uendelig mange år siden.
LES OGSÅ LEDEREN: Sørsamenes språk og næring er fortsatt truet.